FNs internasjonale fredsdag 2025 markert i Deichman Bjørvika
FNs internasjonale fredsdag 2025 ble markert i Deichman Bjørvika mandag 22. september. Tittelen på arrangementet var «Mot en fredskultur i en vanskelig tid».
I en tid preget av kriger og konflikter var målet med programmet å fremheve håp for fremtiden.
At FN har sitt 80-årsjubileum, at det er 15 år siden bærekraftsmålene ble vedtatt, og at det er 25 år siden det «internasjonale året for fredskultur» er verdt å huske og feire.
Møteleder Steinar Murud, leder for Universelt fredsforbund, orienterte om dagen. I møte med alle negative nyheter er det mange som blir nedtrykt. Da er det behov for håp og en sunn tro på fremtiden. Både erklæringen om en fredskultur og FNs bærekraftsmål representerer en historisk visjon og et program for en bedre fremtid for verdens mennesker, under mottoet «leave no one behind».
I kveldens program deltok åtte trossamfunn med sine refleksjoner knyttet til fred.
Neda Schulz fra Bahai-samfunnet, påpekte at det er en utfordring å opprettholde håp om fremgang i en tid med global uro og polarisering. Verden preges av avvikende verdier og mange opplever isolasjon og fremmedgjøring.
Schulz brukte analogien om et hus i forfall. I stedet for bare å fortvile over samfunnsforhold som faller sammen, kan man fokusere på å bygge opp bærekraftige forhold. Man kan bruke erfaringer fra det som svikter til å skape gode nye løsninger der det gamle forgår.
Hun nevnte også at håp ikke bare er en tanke, men en handling. Den håpefulle vil bygge, mens den den håpløse lett forblir i forfallet.
Hun poengterte også at negative forhold som mørke eller hat, ikke er krefter i seg selv, men heller en mangel på lys og kjærlighet. Den mørke tomheten kan fylles med positivt innhold.
Når våre daglige handlinger er styrt av kjærlighet og forståelse, så bidrar det til å skape vår virkelighet. Et forfall kan være veldig synlig, mens konstruktiv utvikling kan skje langsomt og på grasrotnivå, men det fortjener stor oppmerksomhet.
Hele menneskeheten er bundet sammen globalt. Hendelser et sted påvirker hendelser et annet sted. Dette bør være oppfordring til å samarbeide om felles løsninger.
Schulz avsluttet med et sitat fra en Bahai-tekst: «Det tilkommer ikke ham å rose seg som elsker sitt eget land, men heller ham som elsker hele verden. Jorden er kun ett land, og menneskeheten dets innbyggere»
Dr. Ali Al-Mousawi, leder for Internasjonalt råd for religiøs og humanitær dialog, omtalte kveldens markeringen som en viktig plattform for å minne om viktigheten av fred og samhold.
Fred er sentralt for alle nasjoner og samfunn. Både enkeltpersoner og institusjoner oppfordres til å bygge en verden preget av kjærlighet og gjensidig forståelse.
Fred er en universell tilstand som går forbi grenser og kulturer og er helt avgjørende for ethvert samfunns velvære.
Fred skaper et miljø for kreativitet og vekst og styrker forståelse og bånd mellom mennesker.
Al-Mousawi snakket også om veien til fred og sa vi må samarbeide for å skape en fredskultur. Hat, ekstremisme og ekskludering må konfronteres.
Avslutningsvis sa han at der kjærlighet finnes vil det være fred.
Dialogprest Hanna Barth Hake fra Gamlebyen- og Grønland menighet i Den norske Kirke, åpnet med et sitat av Martin Luther som i sin tid sa: «om jeg visste at verden ville gå under i morgen, ville jeg plantet et tre i dag». Sitatet fremhever viktigheten av å handle og å gjøre det man kan, uavhengig av frykt for fremtiden.
Hun henviste også til et annet sitat ifra Elie Wiesel som sa: «Motsatt av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet». Det er fristende å være likegyldig. Det koster å stå opp for noe, men sitatet oppfordrer til å aktivt jobbe for å spre håp og å tro på at handlinger nytter.
Man må vise medmenneskelighet, varme og kjærlighet, og stå opp for alle menneskers grunnleggende verdi og verdighet. Det handler om å være "håpsagenter" som viser tro på en bedre verden, og dette må gjøres i fellesskap, ikke bare alene.
Barth Hake henviste også til kirkens egen fredshilsen, den aronittiske velsignelsen som sier: «Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred".
Tilslutt avsluttet hun med å sitere Frans av Assisis bønn «Herre, gjør meg til redskap for din fred," som uttrykker et ønske om å spre kjærlighet, tro, håp, tilgivelse, forsoning, lys og glede, og som understreker at det er ved å gi at vi får, og ved å tilgi at vi blir tilgitt
Tommy Vad Funderud fra Kvekersamfunnet (The religious society of friends Norway) opplyste om at kvekernes fredsperspektiv er å fremheve lyset i alle. Det er et (guddommelig) lys i alle. Men Funderud nevnte samtidig at vi ikke nødvendigvis verken er enige om alt eller at vi er like. Angående enighet så nevnte han at det kan finnes en tredje løsning imellom to uenige parter. I møter og dialog mellom mennesker vil ofte denne «tredje veien» kunne finnes.
Om likhet nevnte han at mennesker egentlig kan være ganske ulike. Ofte brukes eksempelet med å klatre et fjell, det finnes mange veier til toppen. Det er mange ulike veier opp, de er forskjellige, men de kan være likeverdige på den måten at de alle fører til samme mål. Til toppen av fjellet.
Men Funderud snakket i tillegg om at vi ofte klatrer ulike fjell og kan ha både ulike uttrykk og mål. Men det som forener vil være nysgjerrighet og forståelse for annerledesheten.
Det som er viktig er at vi deler felles fredsverdier som likhet, respekt, fred, solidaritet, toleranse, medmenneskelighet og sosial rettferdighet.
Han nevnte også at fred kan ses på som en vei i stedet for et mål. Fred er veien, det handler om hvordan vi mennesker er nysgjerrige på hverandre og prøver å forstå hverandre underveis.
Rev. Unapane Pemananda Thero fra Tisarana Sri Lankisk Buddhistforening, snakket spesielt om verdien av dialog. I vanskelige tider er dialog krevende, men derfor er det også spesielt viktig.
Pemananda har bakgrunn fra Sri Lanka og kjenner godt til hvordan religiøse skillelinjer har spilt en rolle i landets konflikter og borgerkrig.
Religiøse ledere har et ansvar for å vise kjærlighet, fremsyn, og undervise med verdighet. Deres handlinger skal inspirere til respekt for menneskeliv og harmoni i samfunnet.
Pemananda viste til eksempler på religiøse ledere som har bidratt til dialog og fred:
Den katolske presten Michael Rodrigo spilte en stor rolle i å fremme religiøs dialog på Sri Lanka. Han ble drept i 1990. Han snakket bøndenes sak og han omtalte sine anstrengelser som "livets dialog" i møte med vanskeligheter.
Erkebiskop Oscar Romero talte også de fattiges sak og viet sitt liv til interreligiøs dialog mellom kristne og buddhister på Sri Lanka. Romero ble også drept og døde i 1987, men både hans og Rodrigos handlinger fortsetter å inspirere mange til å arbeide for rettferdighet og ikke-vold.
Munken Maha Ghosananda fra Kambodsja var blant de få buddhister som overlevde folkemordet under Røde Khmer. Etter borgerkrigen var han en forkjemper for tilgivelse og oppbygging. (Han fikk Torolf Raftos minnepris i 1992). Under voldelige forhold i sitt land, samlet han folk for fred og fremmet medfølelse og mot.
Disse tre står som gode eksempler på religiøse lederes viktige rolle for å fremme dialog og fred.
Leder for Arena for Unge Hinduer ved Norges Hindu Kultur Senter, Thivanuya Chandramohan, snakket om at fred er mer enn fravær av krig. Det er en aktiv tilstand av forståelse, trygghet, tillit og samhold. Fred kommer ikke automatisk, konflikter kan lett oppstå. Det handler om å ta gode valg, hver dag, i alle i møter med andre mennesker. Fred er et valg.
Verden er i konflikt, fra de store krigene i Ukraina, Midtøsten og Afrika til forhold i egne samfunn og hjem. Thivanuya pekte på at fred begynner i en selv, med hver enkelt, ved å prøve å forstå i stedet for å dømme. Hun nevnte Nelson Mandela som har sagt at for å skape fred må du bli i stand til å samarbeide med din fiende slik at han til slutt blir din partner.
Thivanuyas oppfordring var å velge fred, ikke bare i ytre handlinger, men også i eget liv og hjerte.
Japleen Kaur , fra Unge Sikher, i Gurduara Sri Guru Nanak Dev Ji-tempelet på Alnabru, fremhevet at menneskeheten er én stor familie, med én felles skaper. Om vi kunne se på hverandre som brødre og søstre, så ville mange konflikter forhindres og løses.
Et sentralt prinsipp er at velsignelse og velstand ikke bare er til for meg selv, men er ment å deles med andre. Ved å dele med andre unngår man urettferdighet. Ved å leve rettferdig og ærlig så bygger man tillit. Og ved alltid huske på Gud, Skaperen, så kan man finne indre ro.
Selv i en urolig tid kan man likevel spre lys og håp. Håp betyr ikke å gi opp, håp kan bygge broer og det kan vise at kjærlighet er sterkere enn hat.
Hver enkelt har et ansvar og kan bidra til fred gjennom hvordan vi snakker med hverandre, hvordan vi møter de vi er uenige med og hvordan vi står sammen i vanskeligheter.
Fredsdagen er en oppfordring til å være en fredsbærer. Ved å opprettholde idealene om kjærlighet, rettferdighet og respekt vil vi bidra til en verden der fred kan bli en realitet for alle.
Samfunnskontakt Faisal Sohail Tabligh Nor fra Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn på Furuset nevnte at Koranen presenterer Gud som vår felles Gud. Ingen har monopol på Gud. Gud er gud for alle og menneskeheten er én. Gud er en universell Gud.
Han poengterte at uavhengig av tro så er oppriktighet viktig. Enten man er muslim, jøde, kristen eller annet så vil oppriktighet i ens tro være viktig for å unngå frykt og sorg, ifølge Koreanen.
Faizal nevnte også at det er ikke bare det som skjer i FNs sikkerhetsråd om skaper fred. FN trenger støtte. Slike lokale møter er meget viktige. Vi må begynne her.
Faizal nevnte også at det er tre nivåer for fred ifølge Koranen. Det første er rettferdighet, så følger barmhjertighet og høyest kommer kjærlighet og selvoppofrelse. Det å ofre av seg selv for andres skyld.
I tillegg til individuelle forutsetninger for fred, nevnte han samfunnsmessige forhold som demokrati og viktigheten av ansvarlige myndigheter som sørger for befolkningen og tar vare på de svakeste.
Uansett så kan man ikke gjøre noe av dette før man har individuell fred. Alt avhenger av det. Koranen sier "i hukommelse av Gud finner hjertene fred".
Og han avsluttet med å si at en erkjennelse av Skaperen, uansett religiøs tilhørighet, er den beste måten å etablere fred på.
Som en avslutning på den åndelige dugnaden bidro alle talere med en rose for fred.
En etter en ble de individuelle rosene satt i en felles vase og ble til en felles bukett for fred. Seremonien oppsummerte programmets budskap om fellesskap, samarbeid, dialog og fred.
Tekst: Steinar Murud
Foto: David Toresen
