Per Sundby er professor emeritus i sosialmedisin. Mange husker hans bok "Medisin ,moral og det gode liv" som vakte mye debatt på 80-tallet. Sundby er kritisk til fri-sex-praksisen og hevder " Det som den seksuelle frigjørings disipler hevder er et gode, vil være et onde for mange mennesker. Samfunnet har ikke tenkt nok på fri sex sin skadekonto".
Per Sundby er professor emeritus i sosialmedisin. Mange
husker hans bok "Medisin ,moral og det gode liv" som vakte
mye debatt på 80-tallet.
Min faglige bakgrunn er fra medisin og psykiatri. Men jeg forlot dette fagfeltet og ble underviser i sosialmedisin for medisinstudenter. Jeg underviste om sosiale problemer.
I 1982, for 25 år siden, holdt jeg et foredrag i Politisk Forum under vignetten "Medisin, moral og det gode liv". Kvintessensen i foredraget var at gode, gammeldagse moralholdninger befordret allmenn god helsetilstand til befolkningen. Mine hovedpoeng i den anledning var at familiesplittelse, ruslettsindigheter og frafall fra gamle moralske dyder var det vi kaller risikofaktorer for vanhelse - særlig psykisk sådan - og avkortet livslengde. Jeg mente det forelå også ganske god såkalt vitenskapelig dekning for dette, selv om medisinen som sådan ikke var i stand til å skjelne mellom helsetilpasning og god moral, og heller neppe noensinne ville gå imot tidsånden og klare å se den gode gammeldagse morals helsebefordrende virkninger.
Sånn vi nå ser det, har all moral sitt grunnlag, utgangspunkt og sosiale funksjon i samlivsevnen på det personlige plan. Denne evnen er i sin tur nøye knyttet til kontroll av seksualitetsdrifter.
Dostojevski sier at når Gud er død, er alt tillatt. Jeg vil føye til at uten dydspreget seksualmoral vil de fleste andre moralske forpliktelser utvannes. Det er ikke uten grunn at en, sjelden i humanetisk sammenheng, ser seksualmoralen trukket inn som mulig styrende både for likestilling og menneskerettigheter, selv om det er lett både å lese i avisene og erfare i sine omgivelser at mange mellommenneskelige krenkelser og ulykkelige skjebner har sitt utgangspunkt i opplevde seksuelle krenkelser, kanskje mest blant kvinner, hvor frigjorte de enn måtte være.
Religiøse ledere er ofte flinkere til å lose oss gjennom jungelen av sosiale problemer.
Jeg er jo en gammel raddis, men jeg vokste opp i en tid da en streng seksualmoral preget samfunnet.
Hva har seksualmoral med fredsarbeid å gjøre? Jeg må innrømme at jeg måtte finne forbindelseslinjer etter at jeg ble bedt om å tale.
Ufred og ulykke er ting jeg har kommet i kontakt med gjennom sosialmedisin.
Norge skal være det beste land i verden. For å gjøre det enda bedre og løse de sosiale problemer vil samfunnet bare utdanne terapeuter. Man har en overoptimistisk forestilling om at i det moderne samfunnet er alt ondt en tilstand som eksperter kan rette på. De får selvsagt betalt for det.
Risikotilstander er sterkt medansvarlige for ulykkelige tilstander. Jeg skal ta for meg to typer umoral: 1. Familiesplittelse. 2. Rusmisbruk.
Mange har gått gjennom samlivsbrudd og skuffelser.
Moralske lover er blitt kastet på båten av dem som arbeider med sosiale forhold.
Moralske risikofaktorer er årsak til mye elendighet i velferdssamfunnet. Velferdssamfunnet er ikke så flink til å utbedre ulykkelige tilstander.
Det som er godt for den ene, er ulykke for den andre. Det som den seksuelle frigjørings disipler hevder er et gode, vil være et onde for mange mennesker.
Samfunnet har ikke tenkt nok på fri sex sin skadekonto.
Folks lykke og funksjonsevne ødelagt av ødelagte forhold og brutt samliv.
Sannhetens røst er tynn under massemedienes øredøvende røst.
Fri sex sin tap- og vinningskonto blir holdt skjult og fortrengt.
