Hvordan opplever kvinner en abort? Aftenpostens artikkel røper at abort gir større traumer for kvinner enn man hittil har antatt.
Frykter fordømmelse. Holder traumene for seg selv.
Psykiater Anne Nordal Broen står i spissen for forskningsprosjektet som har fulgt 80 kvinner gjennom fem år. Felles for kvinnene er at de har valgt å avbryte svangerskapet - såkalt provosert abort - på Sykehuset Buskerud. Hun har intervjuet dem på fire forskjellige tidspunkter: 10 dager, seks måneder, to år og fem år etter inngrepet.
- Minst 20 prosent av kvinnene hadde fortsatt problemer etter fem år, de orket ikke snakke om inngrepet og forsøkte å skyve det unna. De unngikk det som kunne minne om aborten, og prøvde å bli kvitt minnene. Men det klarer de ikke. I stedet blir de sittende fast i et psykisk traume, med en svekket evne til å glede seg over livet, sier Nordal Broen.
Fortrenger minnene
. Hun understreker at slike traumer ikke forsvinner av seg selv.
- Resultatene viser at de kvinnene som slet to år etter aborten, hadde problemer også etter fem år. Fortrengning er ingen god forsvarsmekanisme i lengden, og jeg kan ikke se hvordan disse problemene skal forsvinne uten at kvinnene begynner å snakke om dem, sier Nordal Broen. Hun mener at hun sannsynligvis ville fått lignende resultater hvis hun hadde undersøkt kvinnene også 10 og 15 år etter aborten.
- Jeg målte også kvinnenes følelser av tap, sorg og skyld to og fem år etter den provoserte aborten. Gjennomsnittstallene viser at de 80 kvinnene fortsatt hadde endel av disse følelsene i forhold til aborten, sier Nordal Broen.
Ufrivillig abort
. Nordal Broen har også intervjuet 40 kvinner som spontanaborterte eller hadde tatt ufrivillig abort. Denne gruppen reagerte ganske annerledes.
- 10 dager og et halvt år etter inngrepet, var flere av kvinnene i denne gruppen overveldet av minnene. De ble fylt av sterke følelser når de tenkte på aborten, og hadde mareritt om natten. Men etter hvert ga reaksjonene seg, og etter to og fem år slet de ikke med den samme fortrengningen som kvinnene som hadde valgt provosert abort, sier Nordal Broen.
Hun mener det henger sammen med at det er vanskeligere for kvinner som selv har valgt å ta abort, å snakke med andre om inngrepet. De frykter fordømmelse, og holder traumene mer for seg selv.
Hva skjer når kvinnene senere i livet velger å få barn? Dette forsøker Nordal Broen nå å finne svaret på.
- Et foreløpig inntrykk viser at kvinnene har en overdreven redsel for ikke å bli gravide igjen. De kan se på det som en mulig straff. Hvis de så blir gravide, dukker tanker opp om barnet som ikke ble født. Noen spør seg hvorfor dette barnet skal leve, når broren eller søsteren ikke fikk lov. Og når barnet blir født, kan de tenke på at det kunne ha vært et søsken der å leke med, sier Nordal Broen.
