Tall fra Politidirektoratet viser at det er en kraftig økning i anmeldt familievold. Nå skal politiet i Oslo og Follo teste nye metoder for å stoppe utviklingen.

Se også Voldstallene vokser 

Politidirektoratet melder følgende: Antall anmeldelser for mishandling i familieforhold med legemskrenkelse økte med 40 prosent første halvår i år sammenlignet med situasjonen på samme tid i fjor. Antall anmeldelser om grov mishandling økte med 37 prosent på landsbasis i samme periode.

Blant distriktene hvor volden øker mest er Hordaland politidistrikt, som melder om nesten en fordobling i antall familievoldssaker fra 2006 til 2007.

Piloter

Standardiserte avhørsmetoder skal nå pilottestes i Follo og Oslo, etter mønster fra Sverige. Politiet skal prøve ut et instrument som vurderer risikoen for fremtidig partnervold. "SARA (Spousal Assault Risk Assessment Guide):PV", er en klinisk sjekkliste med 15 risikofaktorer knyttet til voldsutøveren og voldsofrene i familien. Politiet evaluerer deretter risikograden: Vil det skje igjen innen nærmeste fremtid? På lengre sikt? Er det risiko for dødelig vold?

Risikoen graderes fra lav via moderat til høy. Avhengig av utfallet, kan det da settes i verk tiltak som besøksforbud, voldsalarm, varetektsfengsling, hemmelig adresse, politivakt eller spaning og senere omvendt voldsalarm.

Trusselvurdering

- Dette kan bidra til at man får en lik vurdering i alle disse sakene ved at man har et skjema å forholde seg til og gå gjennom. Det blir enklere for etterforskerne å utarbeide en trusselvurdering og vurdere tiltak som skal ivareta sikkerheten til de involverte, sier familievoldskoordinator Marianne Onshus Berntsen ved Follo politidistrikt.

- Det viktigste med en strukturert politivurdering av partnervold er muligheten for å iverksette tiltak. Tiltakene bidrar til å redusere risikoen for fremtidig partnervold og øker dermed tryggheten og livskvaliteten hos de kvinner og barn som er rammet, sier Svein Alfarnes, senior psykologspesialist ved sykehuset Østfold.

Han understreker at voldsofre likevel må være observante og ha planlagt sikkerhetstiltak dersom en tidligere partner for eksempel skulle bryte besøksforbudet.


I flere måneder ble hun drapstruet av ekssamboeren. Hun hadde søkt om voldsalarm, men ikke fått det. Politiet hadde vært hjemme hos paret mange ganger mens de bodde sammen. Men ekssamboeren klarte å komme seg inn i leiligheten hennes. Med kraftige slag og kvelning drepte han henne.

(Marius Råkil: Menns vold mot kvinner .)

Hvem visste?

Hvilke signaler var gitt i forkant? Hva visste politiet? Hvem visste? Historier som denne understreker behovet for risikovurdering, mener forskere som har skrevet om drapet i boken Menns vold mot kvinner .

Saker om partnervold er utfordrende fordi de foregår i det private rom. Det kan dessuten være en risiko for at partnervold utvikler seg både i omfang og i alvorlighetsgrad.

- Uansett skal vold i hjemmet ikke skje. Det er viktig for politiet å få kunnskap om det, dersom det utøves vold eller andre overgrep mot barn eller voksne. Jo tidligere politiet og hjelpeapparatet kommer inn, desto større er sjansene for at volden kan opphøre, sier avdelingsdirektør for politifag, Trond Egil With, i Politidirektoratet.

Må spørre for å få vite.

Psykologer og forskere enige om at kompetansen og takling av familievolden varierer mellom politidistriktene.

- Noen kvinner blitt møtt på en god måte og føler seg tilstrekkelig ivaretatt. Andre har motsatt erfaring. En standardisert og kvalitetssikret metode vil øke mulighetene for at flere får god hjelp. Jeg tror at de som bor steder der politiet kanskje ikke har nok kunnskap, er dem som vil merke størst forandring, sier Solveig Vatnar, psykologspesialist ved Helseregion Sør-Øst.

Sannsynligheten kan bli større for at offeret snakker om temaområder hun eller han ikke hadde tenkt på uten at det ble stilt konkrete spørsmål. Dermed øker også sannsynligheten for at politiet får vite mer. Flere detaljer.

- Fokus blir i mindre grad forkludret av offerets og voldsutøvernes egenskaper og troverdighet, sier Vatnar.

Systemet innebærer muligheter for feilvurderinger.

- Flere undersøkelser viser at alkohol, vold mot fremmede og psykisk sykdom gjør vold i familien mer sannsynlig. Samtidig viser vår undersøkelse at ved tre av fire tilfeller med partnervold var ingen av disse momentene til stede. For disse vil det være helt andre indikatorer som øker risikoen. Man er med andre ord ikke trygg selv om voldsutøveren ikke slår ut på de vanlige indikatorene, sier Vatnar.

Offerets vurdering blir også en viktig del av politiets risikovurdering. I den grad offeret vurderer feil, er det som regel en underestimering av risikoen for vold og ikke motsatt.

Svensk politi har prøvd ut SARA i åtte år og har nå pålagt alle politidistrikter å bruke instrumentet ved partnervold. Evalueringene fra Sverige viser at politiet ble mer profesjonelle, gjorde bedre risikovurderinger og satte inn flere og mer inngripende tiltak.