Utsikter for fred i en spent situasjon...
Mange forsøk på fred i Midtøsten er blitt gjort. Men fortsatt er situasjonen like spent og frontene like steile.
Mange sier at om vi ikke lykkes denne gang vil det gå lang tid før forhandlinger kan tas opp igjen.
Men på MEPI-konferansen i Jerusalem var Mikael Melchior, tidligere rabbiner i Oslo, tydelig på at vi må ha håp, uansett.
 |
 |
soloppgang...... og natt over Jerusalem
MEPI* konferansen fra 19. - 22. desember var den tredje i en serie konsultasjoner om krisen i Syria, og om veier til fred i Midtøsten generelt. Første konsultasjon var i Amman i oktober og resulterte i en resolusjon om religionens rolle i konflikten. En oppfølgings-konsultasjon ble holdt i Jerusalem samme måned. På denne tredje samlingen deltok rundt 50 personer i to dager over temaet ”Towards Peace and Stability in the Middle East”.
En hovedtanke bak konsultasjonene er at politiske forhandlinger bør komplementeres med flere stemmer. Både religion, kultur og ikke minst kvinners rolle bør være representert i fredsprosessen. Flere tok til orde for at den planlagte Geneve II konferansen om Syria i slutten av januar bør følges opp av et forum som tar opp disse perspektivene.
Om utsiktene for fred i Midtøsten generelt.
Dr. Chang Sik Yang, formann i UF internasjonalt, åpnet med en introduksjon om MEPIs 10 årige historie. Han snakket om hvordan en rabbiner, en prest og en imam kunne signere Jerusalem-deklarasjonen kort tid etter den andre intifadaen begynte, han fortalte om forsoningsmøtet i Jerusalem-parken samme år, der gaver ble utvekslet mellom de tre religionene i en ånd av forsoning foran 20 000 tilskuere, han fortalte om de 50 programmene som har vært gjennomført i tiden etterpå.
Dr. Willem van Eekelen, fra kommisjon for europeisk integrering i Nederland, uttrykte bekymring over den økte spenningen i regionen. Han snakket om hvordan Europas vei til fred kunne bidra med idéer til en fredelig utvikling i Midtøsten. ”Vi hadde våre kriger på vårt kontinent, men en helt ny kontekst etter andre verdenskrig gjør tanken på krig i dag nesten umulig” sa han. Van Eekelen påpekte nødvendigheten av både myk og hard makt, men i riktig balanse. Til slutt uttrykte han bekymring over israelske byggeprosjekter på palestinsk område, han mente de var lite formålstjenelige i fredsprosessen. Han spurte; ”hva er det Israel vil?” Og han mente at om Israel hadde en god plan for fred så ville de også få støtte fra Europa.
utsikter for fred i Midtøsten
Michael Melchior, tidligere rabbiner i Oslo og forhenværende sosialminister i Israel, spurte flere ganger; hva gikk galt i tidligere forhandlinger? Hvorfor har ingen tidligere forhandlinger ført frem? Som svar hevdet Melchior at selve konseptet bak forhandlingen har vært mangelfull. Å skape sekulær fred og utelukke religion vil ikke fungere i det lange løp. Religionene vil ikke dø ut, religionen kan ikke overses, de skulle heller inkluderes i prosessen. Melchior ser et poeng i at religion bygger på verdier, mens politikk bygger på interesser. Han ønsker en fred bygget på verdier fremfor bare på interesser. Han har tillit til at selv ekstremister kan overtales til å delta i en koalisjon for fred. Han talte av erfaring etter å ha snakket med mange av dem.
Aamir Sheikh, president i stiftelsen dialog for fred i Norge, snakket også om alle som har forsøkt å skape fred i regionen uten å oppnå resultater. Aamir Sheikhs idé var at Saudi Arabia kan spille en rolle som kan være viktig i forhandlingene. De kan være en konstruktiv part overfor både Hamas, Fatah og Israel, og de viser også vilje, ifølge Sheikh, til å ta denne rollen.
Bob McEwan, tidligere medlem av representantenes hus i USA, snakket om begrepet fred. Han la vekt på den spirituelle siden av begrepet fremfor den fysiske. Som spissformulering sa han at uansett hvor mange bulldozere du setter inn så kan du ikke lage fred. Fred er ikke noe du snekrer med hammer og spiker, det er en åndelig tilstand. Han konkretiserte med adjektiver som kjærlighet, glede, vennlighet, godhet, toleranse osv. Hvordan kan fred bygges uten dette åndelige perspektivet, spør han.
I kommentarrunden snakket biskop Riah El-Assal, som er både arabisk, palestinsk og kristen israeler, om sine egne erfaringer. Riah henviste til sin bok ”Cought in Between” som beskriver denne konflikten på en personlig måte.
Sesjon II om Syriakrisen og Geneve II
Patricia Lalonde fra institutt for sikkerhets studier i Europa, tok til orde for at Geneve II trenger komplementære stemmer.
perspektiver på Syriakrisen
Leo Gabriel, fra institutt for interkulturell forskning og samarbeid i Østerrike, hadde en klar tro på at fred i verden er oppnåelig. Han hevdet at krisen i Syria må primært løses av Syria selv. Han hadde snakket med alle parter i konflikten. President Bashar al-Assad hadde akseptert 8 av 9 punkter for fred, hevdet han. Imidlertid oppdaget Gabriel at Assad ikke har makten alene. Folk rundt ham ba ham glemme de diskuterte punktene. Gabriel trodde ikke Geneve II ville føre frem der og da, fordi det manglet elementene religion og kultur. Han så et behov for en parallell Geneve II omtrenet samtidig med den politiske for å sette disse forholdene på agendaen.
William McComish, president i Geneva Spiritual Appeal, delte Leo Gabriels oppfatning om en parallell Geneve II, men var bekymret over at det var kort tid til å forberede en slik konferanse. Han hadde en fast overbevisning om behovet for et interreligiøst engasjement i denne prosessen. Byen Geneve er i seg selv er et eksempel på hvordan ulike grupper kan leve sammen, men likevel må hver nasjon finne sin vei. Men Geneve II kommer til riktig sted.
Anne Marie Lizin, parlamentsmedlem i Belgia, kommenterte et forslag fra en annen paneldeltaker om å opprette høye gjerder. Etter hennes erfaring vil høye gjerder skape mer friksjon enn løsninger. Hun sa at dagens Geneve-samtaler er basert på samtaler mellom Russland og USA om hvordan å beskytte befolkningen, men en fredsløsning må involvere mer enn det. Alle sider må ivolveres.
Møte med Betlehems ordfører
Mrs. Vera Ghattas Barboun, Betlehems første kvinnelige ordfører
Samme ettermiddag var en liten delegasjon i møte med ordføreren i Betlehem, Vera Ghattas Barboun , den første kvinne i denne rollen. Etter en kort orientering om MEPI fra vår side, snakket Mrs. Barboun om sin bekymring over situasjonen i Betlehem. Hun lurte på hvordan byen ville være om 10 år, ville den kun være et museum? Hennes visjon var at Betlehem kunne bli en fredsby - a City of Peace - og inviterte oss til å holde tilsvarende møter i Betlehem. Vi besøkte naturligvis også fødselskirken, det er alltid en opplevelse, spesielt på bitte lille julaften.
 |
 |
Møte med Betlehems ordfører Juleforberedelser i Betlehem
En fastlåst situasjon i Midtøsten og interreligiøs dialog
Rabbiner Joseph Abittan, direktør i Monoteistic Religions Council i Syd Frankrike, påpekte at vi levde i en vanskelig tid for religioner. Men det er mange felles verdier i både islam og jødedom og det er ingen vei utenom dialog. La oss se på hverandre som individer og mennesker, ikke bare som jøder eller muslimer. La oss ikke glemme den gode historien der begge religiøse kulturer har stimulert hverandre gjensidig. Men til tross for likheter så eksisterer konflikten. Vi er helt avhengig av å finne en felles visjon, da kan vi begynne å samarbeide konstruktivt.
Michael Jenkins, tidliger leder for ACLC** og en av arkitektene bak MEPI, gjentok rabbiner Abittans ord om at uten en felles visjon så kan vi ikke ha fremgang. Han henviste til Salomos ordspråk ”Without a vision the people perish”. For bare noen år siden fantes det ingen interreligiøs agenda i FN, men nå er det en årlig interreligiøs uke i februar. Et religiøst engasjement er viktig i tillegg til det politiske. Uten å erkjenne at problemene har en åndelig årsak så kan man heller ikke finne en løsning, hevdet han sterkt. I alle de tre religiøse skriftene finner vi en ”hjemmel” for forening. Å leve etter skriftene fører til enhet. ”La oss strekke oss lengre enn bare toleranse, la oss gi sann anerkjennelse av hverandre”, avsluttet han.
Hjørtur Johannesson, prest i den lutherske frikirken på Island, studerte i sin tid i Jerusalem. På den tiden hadde han store forhåpninger til fred, men innrømmet at han ble skuffet og desillusjonert over all fundamentalismen han møtte hos mange. Han henviste til biskop Tutu som engang sa at ”Gud er ikke kristen”. Johannesson fremhevet at menneskerettighetene gjelder for alle, uavhengig av religion. Mange mennesker har et sekulært livssyn pga av dårlige erfaringer med fundamentalistisk religion. Vi trenger et nytt paradigme midt i mangfoldet. Han avsluttet med et sitat fra UFs grunnlegger; ”Ingenting eksisterer bare for seg selv - selv ikke religion. Dens hensikt er å skape et samfunn med fred og kjærlighet”
interreligiøs dialog og fred i Midtøsten
Rabbiner Reuven Khaskin fra Israel, tok opp det faktum ar religiøse kriger ofte har vært de verste. Det er en dårlig rekord å ha. Og han spør; er vi en del av løsningen eller problemet? Kan vi bli en del av løsningen? Og han sa som Obama ”yes we can” Og hvorfor kan han svare slik? Fordi Gud skapte oss i sitt bilde. Det finnes en felles guddommelig natur i alle, finn denne og respekter hverandre. Ikke tenk at alle skal være i ditt bilde. Det er i Guds bilde vi er skapt. Dette konseptet bidrar til fred og enhet, var hans budskap.
Internasjonale perspektiver
De siste to sesjonene tok for seg internasjonale perspektiver på Midt Østen krisen.
Nadia Hilou, tidligere Knesset medlem, ga en oppsummering fra den første intifadaen som varte frem til Madrid konferansen i 1991 og som igjen førte til Oslo avtalen i 1993. Hun mener Oslo avtalen er historisk, den ga Israel anerkjennelse fra PLO og åpnet for egen stat for Palestinerne. Denne avtalen har vært utgangspunktet for alle senere fredsforhandlinger. Hilou beskrev flere mulige retninger for videre utvikling, men med mange usikkerhetsfaktorer er fremtiden vanskelig å forutse. Hun etterlyste en sterkere rolle fra FNs side.
Hiroshi Takagi, parlamanetsmedlem fra Japan, fortalte at Japan har invitert både palestinere og israelere til Japan for kulturelle utvekslinger. Han uttrykte stor tro på nødvendigheten av et bredt grasrotengasjement for fred. Hvordan kan en politisk avtale holde uten bred støtte i folket?
I kommentarrunden spurte biskop Riah; hvordan kan man fremme det vi snakker om? Han gjentok det mange hadde sagt at et religiøst engasjement kan hjelpe den politiske prosessen. Men hvordan kan vi bevege grasrota? og han nevnte tre forhold: utdannelse, dialog og musikk. Det er ikke bare lettvinte forslag fra biskop Riah, men springer ut fra hans eget langvarige og praktiske engasjement på disse områdene.
Bankett
 |
 |
god stemning mellom nasjoner, generasjoner og religioner
Kveldens bankett var både avslutning på konferansen og markering av MEPIs ti års historie. På banketten deltok også deltakere fra Religious Youth Service*** , RYS som hadde hatt et fire dagers program samtidig med vår konferanse. Nærmere 60 ungdommer fra 15 land og ulike religioner hadde deltatt i et serviceprosjekt. Flere av dem snakket om hvordan fullstendige fremmede blir nære venner på få dager. Mange av dem satt ved vårt bord; en hindu fra London, en ung mann fra Georgia, en jødisk amerikaner og en student fra Ukraina, mange foto ble tatt og adresser utvekslet den kvelden.
Fredsvandring i gamle Jerusalem
På konferansens siste dag i Jerusalem ble det organisert en rolig fredsvandring gjennom gamle Jerusalem, under den uskrevne parolen ” peace, shalom assalam aleikum”. Det var en flott opplevelse å gå gjennom de mange trange smugene i byen og synge ”Peace, shalom, assalam aleikum, pray for peace in the Middle East”, om igjen og om igjen, og hilse på folk underveis.
 |
 |
Gjennom gamle Jerusalem Fremme ved moskeen
Gruppen gikk fra Jaffaporten til gravkirken og videre til Al-Aksa moskéen, der vi tatt godt imot av både direktøren og imamen. Å bli invitert til bygningen midt mellom Klippemoskéen og Al Aksa moskéen og bli servert sterk arabisk kaffe var er godt uttrykk for varmende kjærlighet fra våre muslimske venner.
Kaffe ved Al Aksa moskeen
De fire dagene i Israel ga mange nye perspektiver. Ikke bare var det rart å se snø i Jerusalem, til og med mer enn i Norge, men å oppdage mer av utfordringene og mulighetene for fred i regionen stimulerte til videre engasjement for fred.
Samtidig er den hellige byen en opplelvelse i seg selv, uavhengig av de rådende politiske forhold. Byen er hellig for alle de tre religionene. Å kunne ta del i dette gjennom besøk på de hellige stedene og ikke minst i møte med menneskene, gjør enhver reise til Jerusalem til en opplevelse.
 |
 |
Med imamen i Al Aksa moskeen Snø på tempelplassen
*Middle East Peace Initiative – M.E.P.I. ble etablert våren 2003, kort tid etter både 11. september terroren i New York og kort tid etter den andre intifadaen. Det var en vanskelig tid i Midt Østen. Spenningen mellom Israel og Palestina var høy, og turistene hadde nesten sluttet å komme. MEPI programmet ble ønsket velkommen på begge sider, både Yassar Arafat og palestinske ledere og Shimon Peres og flere israelske ledere satte stor pris på MEPI. Al Aksa moskéen åpnet dørene for ALLE, uansett bakgrunn og religion.
**American Clergy Leadership Conference – A.C.L.C. er en amerikansk interreligiøs forening med nærmere 30 000 medlemmer. Det var i stor grad religiøse ledere herfra som deltok i de mange MEPI arrangementene som er blitt organisert frem til i dag.
***Religious Youth Service – R.Y.S. driver kortvarige hjelpeprosjekter i hele verden. I tillegg til å bidra med konkret hjelp, har programmet til formål å skape vennskap mellom unge mennesker fra ulike religioner og kulturer.
