Hvilken rolle spiller religion for fred i verden?
«Interreligiøst samarbeid for fred og menneskerettigheter» var tema på konferansen på Litteraturhuset 31. oktober. Religiøs identitet og -kultur spiller en rolle i mange av dagens konflikter, og å finne en vei til fredelig sameksistens vil være grunnleggende for fred i verden
Aamir Sheikh, president i Stiftelsen Dialog for Fred, ønsket velkommen.
Han påpekte det paradoksale i at mens verden har blitt mindre og vi er kommet tettere på hverandre, så skulle vi tro at vi også ville forstå hverandre bedre, men slik er det dessverre ikke blitt. I takt med globaliseringen har vi i stedet opplevd økende spenninger og konflikter.
Uansett må vi ha håp, følge vårt moralske kompass og alltid strekke oss etter slik verden burde være, sa han.
Steinar Murud, leder i Universelt Fredsforbund nevnte at betydningen av religion ofte blir undervurdert i vår sekulære vestlige verden. Men etter den kalde krigens slutt har de nye konfliktlinjene i stadig større grad vært knyttet til religion. Murud mente at idealer om fred og menneskerettigheter burde kunne være en felles plattform for alle, uavhengig av religiøs tilhørighet.
Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, åpnet med å si at uvitenhet og frykt for mennesker som er forskjellige fra dem selv, særlig når det gjelder religion, ligger bak mange konflikter i verden. Mange makthavere spiller på dette og tegner et forvrengt bilde av den andre part.
-Men denne konflikten har ikke sin rot i selve religionen, den er menneskeskapt. Bondevik har deltatt i flere religionsdialoger og sier at til tross for forskjeller så finnes respekten for menneskeverdet og ideen om fred og rettferdighet i alle de hellige tekstene.
-Å formidle kunnskapen om dette kan bidra til å bryte ned religiøse og kulturelle barrierer. Det hebraiske ordet for fred, «shalom», og det arabiske ordet «salam», har samme rot. I Bergprekenen heter det «salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn».
Bondevik sa at det er ut fra menneskeverdet at menneskerettigheter og FNs menneskerettighetserklæring har sprunget ut, med verdier som ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og religionsfrihet.
Han snakket også betydningen av undervisning for å fremme respekt og forståelse. Det må undervises om alle religioner på en rettferdig og korrekt måte. Vi trenger riktig kunnskap om hverandres verden og komme bort fra stereotypier om hverandre.
-Det er trist å at religion også i dag blir misbrukt til å skape og styre konflikter. La oss snu det. La oss bruke våre felles verdier, menneskeverd, respekt for det hellige, ideene om fred og rettferdighet til å mobilisere til forsoning, sa Bondeviks som en sluttappell.
Arshad Jamil, styremedlem i Muslimsk Dialog Nettverk og Nestleder i STL Oslo snakket om egne erfaringer med tverreligiøs dialog.
Jamil fortalte om hvordan Muslimsk Dialognettverk har funnet veier i møte med ulike utfordringer.
I 2005 og 2006 fant de en løsning på karikaturstriden sammen med myndighetene. I dag er koranbrenningen et aktuelt spørsmål der man kan vise til en annen tilnærming enn med våre naboland Sverige og Danmark .
I fjor reiste en delegasjon av imamer og moskeledere til Auschwitz i Polen og Srebrenica i Bosnia Hertzegovina, spesielt for å lære mer om andre verdenskrig og forstå mer om Holocaust, sa han.
Neste uke reiser en delegasjonen av imamer og moskeledere til Pakistan for å møte religiøse ledere og eventuelt formidle noe av den norske dialogmodellen.
Med så mange forskjellige trosretninger og kulturer, er det avgjørende at vi finner måter å forstå og respektere hverandre på. Det er her interreligiøst samarbeid kommer inn. Mennesker fra ulike nasjoner må snakke med hverandre og jobbe sammen for å skape fred og beskytte menneske-rettighetene.
Mange religiøse mennesker opplever disse dagene som en vanskelig tid. Ved å snakke sammen og forstå hverandres perspektiver kan vi sammen finne en vei til fred. Men noen mennesker i Norge prøver å fremstille krigen (i Midtøsten) som en religionskrig. Imidlertid er vårt mandat å trekke ytterpunktene fra begge sider mot sentrum. Det er det religionen min lærer meg når jeg snakker om den gylne middelvei, sier Jamil.
Så hvilken rolle spiller interreligiøst samarbeid i dette? Det handler om å finne de felles verdiene som vennlighet, medfølelse og rettferdighet, som er tilstede i alle religioner. Det handler ikke om å gi opp sin tro, det handler om å vise respekt for andre og jobbe for et bedre samarbeid. Det er som å forestille seg at mange stemmer i felleskap kan bli er vakkert kor.
I Norge har vi sett hvordan interreligiøse initiativ kan utgjøre en stor forskjell. Norge er et eksempel for verden, og viser at når vi samarbeider kan vi bidra til å gjøre verden til et fredeligere sted, avsluttet Jamil.
Einar Tjelle, internasjonal direktør i Den norske kirke, henviste til mange av de nåværende krigene i Ukraina, Sudan, Yemen, ikke minst Hamas,Israel og uttrykte stor bekymring over dem.
Hvilken rolle kan religion spille? Det kan virke håpløst, men vi har noen tegn til håp.
Sist lørdag samlet Den norske kirke og noen humanitære organisasjoner et par tusen mennesker utenfor Stortinget i Oslo, og krevde slutt på volden for å beskytte sivile og for å få til en våpenhvile og tilgang til humanitær hjelp til Gaza. Vi viste til felles verdier og vi prøvde å se konflikten fra begge sider. Mange av demonstrasjonene i disse dager er imidlertid veldig, veldig polariserte med en sort/hvitt atmosfære. Vårt forsøk var å forsøke å understreke disse brutale angrepene på sivile, også i Israel, sa Tjelle.
Han kommenterte også kirkens bidrag til opprettelsen av STL, samarbeidsrådet tro og livssynssamfunn i Norge. Det er en unik plattform som er avgjørende verktøy for å bygge tillit.
Et eksempel fra de siste ukene er at rådet har gitt to uttalelser fra de religiøse lederne om Hamas Israel-krigen. Slike uttalelser er naturligvis lettere i fredelig sammenheng som Norge. Men i skandinavisk er det ganske unikt. Danmark og Sverige har mer polarisering, og Tjelle mener det delvis skyldes mangel på slike dialoger.
For noen år tilbake besøkte Tjelle Pakistan sammen med representanter fra Islamsk Råd Norge arrangert av Kirkens Nødhjelp og lokale partnere, der de delte erfaringer om dialog og praksis med ulike grupper.
- Det var forferdelige å høre nyhetene i august da en mobb angrep de kristne bosetningene i Faisalabad i august utløst av en blasfemianklage mot to medlemmer av samfunnet. Men jeg vil si også her at den tverreligiøse dialogen i etterkant var viktig. Kristne og muslimske ledere har slått seg sammen for å sikre at lovene er like for alle, sa Tjelle.
Han avsluttet med å sitere pave Frans som besøkte Abu Dhabi for noen år tilbake der han sa:
"..for å sikre freden, må vi gå sammen som én familie inn i en ark som kan seile på verdens stormfulle hav: brorskapets ark"
Pakistans ambassadør til Norge Saadia Altaf Qazi, nevnte at vår første og felles identitet er å være menneske. Vi er alle med-mennesker og en del av en felles familie, Adams familie. Deretter kommer religion som noe som noe som former vår ånd og handlinger.
Det er mange religioner, vi må respektere dette mangfoldet. Det finnes en universell sannheten i alle religioner, ordene Shalom, Salaam og fred, har alle samme betydning. Når det er samme kilde, hvorfor er vi i krig med hverandre?
Vår klode er en liten kule i universet, en tredjedel er land og på dette landet er det mange skapninger. En av dem er mennesket.
Og vi er i krig med hverandre. Hvorfor? Fordi din tro er annerledes enn min. Er det en klok avgjørelse å tenke slik?
Jeg representerer Pakistan. Pakistans prinsipper i internasjonal politikk er respekt for multilateralisme og et verdibasert styre og rettssikkerhet. Interreligiøst samarbeid og interreligiøs harmoni er nødvendig.
Islamofobi er utbredt, men skulle ikke være det. 15. mars markerte FN for første gang, internasjonal dag mot islamofobi, mens Pakistan ledet Organisasjonen for Islamsk Samarbeids råd for utenriksministre.
Dessverre har vi dette året sett en bølge av koranbrenning i Skandinavia. Her er ytringsfriheten et hellig konsept. Det er det også Pakistan. Men med ytringsfrihet følger også et ansvar. Vi kan si hva vi vil, men det er ikke alt som er fornuftig å si. Å si noe som sårer andre er mulig, men siviliserte mennesker burde vurdere annerledes. Slik bør det være i forholdet mellom muslimer og kristne også, sa ambassadøren .
Angående vandaliseringen av kirker i Jaranwala i Pakistan, så besøkte Pakistans statsminister stedet. Alle skyldige ble umiddelbart arrestert. Skader på eiendom er erstattet. Det var en uheldig hendelse, men det skjedde dessverre, sa hun.
Ambassadøren nevnte også blasfemiloven og mente at den kan være bra fordi den bidrar til å sikre respekt for det hellige. Det er misbruk av blasfemilovgivningen, som Pakistan definitivt ikke støtter, som er problemet.
Hu sa tilslutt at hun har hørt mye god visdom fra tidligere talere. 
Mushaal Hussein Mullick, spesialrådgiver for Pakistans statsminister om menneskerettigheter og kvinners muligheter, snakket bl.a. om Kashmir, fordi hun og hennes mann er en del av familien som ledet den fredelige politiske kampen for Kashmirs frihet. Denne rollen som talsperson for frihet og menneskerettigheter har ledet henne til stillingen som spesialrådgiver til Pakistans statsminister for menneskerettigheter og kvinners muligheter.
For Mullick er det ikke oppgaven bare «lipservice», med en mann som har sittet fengslet i 9 år med en dødsdom som muligens fullbyrdes innen 2023, så er hennes kamp alvor.
I Kashmir er det både hinduer, buddhister, sikher og muslimer. Hun henviser til konseptet Kashmiriyat. Det er et nesten 500 år gammelt konsept fra Kashmir-dalen, og som knytter hindu og muslimsk kultur sammen på en harmonisk måte. Konseptet om å dele med hverandre, uansett tilhørighet, og å elske hverandre, burde være veien å gå, sa hun
Så hvorfor alle disse splittelsene i dagens verden? spør hun
Som nyinnsatt rådgiver for menneskerettigheter, besøkte hun nylig Jaranwala og kirkene som ble angrepet og brent. Angrepet var en stor utfordring og et misbruk av blasfemiloven.
Regjeringen har imidlertid kompensert de berørte familiene, kirkene er i ferd med å bli gjenoppbygd, og vil bli i en bedre forfatning enn de var før, sa hun.
Som en følge av hendelsen vil myndighetene opprette menneskerettighetskomiteer for minoriteter på distriktsnivå. Hun forteller at det nå er laget en 100-dagers plan for å fremme interreligiøs harmoni.
Om man sammenlikner dette med Kashmir, fordi hun ikke bare representerer Pakistan, men også er en del av Kashmirs frihetsbevegelse, så blir innbyggere i Kashmir stadige ofre for målrettede angrep mot deres fredelige tro.
Dette er tiden for å stå sammen og jobbe sammen. Aller først som mennesker. Tro og religion er sekundært og kommer senere. Vi må bygge broer og jobbe for interreligiøs harmoni og lære kommende generasjoner respekt og toleranse, sa hun.
Mullicks mann er fengslet fordi han krever sin rettmessige rett til frihet, og han er «Gandhian» i Kashmir-bevegelsen. Når disse demokratiske og fredelige stemmene fjernes, hvordan kan vi gå videre for å finne en løsning når lederen er borte? spør hun
I kontrast til dette snakket hun tilslutt om den fredelige opplevelsen hun hadde i Oslo domkirke dagen før, der hun møtte biskopen. Hun sa «det var en vakker åndelig stund som jeg delte med ham. Vi hadde en felles bønn for menneskeheten, og vi delte en felles respekt for menneskeheten. Vi så 22. juli-minnesmerket utenfor med de vakre rosene og mintes alle som gikk bort».
Helt til slutt, det finnes en dyp åndelighet i alle religioner, Islam har sufisme. La oss knytte oss til denne åndelige kjernen i vår tro og finne en felles vei til fred, avsluttet hun.
Konferansen var et samarbeid mellom Universelt fredsforbund og Stiftelsen Dialog for fred .https://www.foundationdialogueforpeace.com/
Tekst: Steinar Murud
Knut Holdhus
Foto: Ole Christian Eklund
