Fredsdagen med tema bærekraftsmålene og religion
Bærekraftsmålene er sentrale for fred i verden. Hvilken rolle spiller religion og hvordan kan den bidra til fred? Dette var tema på fredsdagsmarkeringen torsdag 21. september.
Programmet var et samarbeid mellom moskeen Central Jamat E Ahle Sunnat, foreningen Adams barn og Universelt fredsforbund. Markeringen fant sted i moskeen.
Programmet åpnet med en koranresitering av Sahibzada Huzaifa Masoom
Steinar Murud, leder i Universelt fredsforbund, ønsket velkommen med noen ord om dagens tema og bakgrunn for dagen. Han minnet om Hans Küngs ord:
«Det blir ikke fred mellom nasjonene uten at det blir fred mellom religionene.
Det blir ikke fred mellom religionene uten dialog mellom religionene».
Sitatet uttrykker mye om betydningen av religionens rolle for fred i verden.
Murud henviste også møtet mellom Frans av Assisi og sultan Al Kamil av Egypt i byen Damietta i 1219 der begge risikerte mye for en god dialog. En dialog som gjorde varig inntrykk på begge og ga dem vise perspektiver i tiden videre.
Yuhashinee Shankkar, leder for Arena for unge hinduer fra Norge Hindu Kultur Senter, snakket om bærekraftsmålene og religion
Hun minnet oss om at det er et 15 års program som begynte i 2015 og går til 2030. Alle har vi et felles ønske om fred. Hun nevnte at det ikke bare er snakk om en tilstand uten krig, men en fred der vi føler en indre stillhet og ro.
Hun snakket også om mellommenneskelige forhold. Gjensidig respekt og god kommunikasjon er viktig . Respekt for andre er en forutsetning for å kunne skape et samfunn der hat og rasisme ikke finnes. Det er et slikt samfunn bygget på kjærlighet, frihet og respekt vi ønsker å leve i.
Blant de 17 bærekraftsmålene nevnte hun 8 av dem: 1. utrydde fattigdom, 2. utrydde sult, 3. god helse, 4. god utdanning, 5. likestilling mellom kjønnene, 6. rent vann og gode sanitærforhold, 10. mindre ulikhet, 16. fred og rettferdighet. Disse beskriver direkte hvordan vi mennesker skal ha det.
Hun mener alle disse målene er sammenfallende med kjernen i alle religioner og nevner eksempler på nestekjærlighet fra alle religioner for å vise hvor relevant religionene er når man skal jobbe med FNs bærekraftsmål.
Og som et bekreftelse på religionens betydning for fred henviste hun også til en artikkel fra Universitetet i Leeds* som omhandlet temaet Bærekraftsmålene og religion:
"Religion er en viktig kulturell, sosial, politisk og økonomisk faktor i mange offisielle bistandsland (ODA), og forståelse av religiøs dynamikk og rollen til trossamfunn og aktører er avgjørende for bærekraftig utvikling."
Sitatet påpeker hvilken stor rolle religion spiller i store deler av verden, og hvorfor det er viktig at man inkluderer religion og religiøse ledere i arbeidet med bærekraftsmålene, avsluttet Yuhashinne.
Hanna Barth Hake, dialogprest i Grønland og Gamlebyen menighet i Den norske kirke, snakket om hvorfor bærekraftmålene er relevante også for den kristne kirke. Å jobbe for bærekraftsmålene er også jobbe for fred. Det er kanskje lett å tenke som religiøs at det er en slags avstand mellom det vi tror på, som er åndelig, og det livet vi lever her og nå, som er verdslig.
Men i kristendommen er disse tingene knyttet tett sammen. Verden er skapt av Gud og vi har fått i oppgave å forvalte det.
Men det gjelder ikke bare skaperverket i betydningen av å passe på naturen og ta vare på ressursene på en god måte. Det handler også om å skape fred, rettferdighet og like muligheter for alle mennesker – helt i tråd med bærekraftsmålene.
Derfor er bærekraftsmålene et viktig redskap, og i Den norske kirke er det utarbeidet en bærekraftsbok, hvor man ser på alle bærekraftsmålene i tråd med kristen tro, og hvor det til hvert enkelt bærekraftsmål er skrevet en tekst om hvordan status er nå, og en refleksjon om hvordan dette relaterer seg til kristen tro. (http://bærekraftsboka.no/)
Som eksempel nevner Barth Hake det diakonale arbeidet, omsorgsarbeidet, som en sentral del av kirkens tradisjon, med sykehus, helsehjelp, tilfluktssted og hjelp til fattige.
Et annet eksempel på et religiøst bidrag var klimapilegrimvandring for en del år siden. Det var med et ønske om å gå for fred og for et bedre klima. Der deltok både muslimer buddhister, hinduer, human-etikere og kristne. Vandringen gikk til Håpets katedral ( https://hapetskatedral.no/ ) i Fredrikstad. For Barth Hake var det var en av de flotteste dialogopplevelsene hun har vært med på.
«Det var veldig fint fordi sammen kan vi få til mye. Som trossamfunn mobiliserer vi på tvers av befolkningen i nesten hele verden. Og hvis vi får med oss dem som ikke tror på noe bestemt, har vi alle mennesker i hele verden. Og hvis vi klarer å mobilisere på tvers og mobiliserer våre egne, kan vi få til store ting.»
-Det har vi et ansvar for, akkurat som Hans Küng sa i sitatet som ble lest. Jeg slutter meg til det. Det handler rett og slett om å utøve vår tro, sa hun tilslutt.
Før neste taler hadde vi "Naat sharif" – en muslimsk bønn- med Sahibzada Yaseen Saeed
Masoom Zubair er styreleder i Islamsk Råd Norge - IRN.
Masoom påpekte at flere av bærekraftsmålene er parallelle med verdiene vi finner i alle religioner. Rettferdighet, avhjelpe fattigdom og likhet er kjente og felles verdier.
Masoom nevner et eksempel fra livet til profeten Mohammed når han emigrerte fra Mekka til Medina.
Mange var veldig mange spente på hvordan denne nye lederen ville være? Mange hadde store forhåpninger, men mange tenkte også hvordan vil det gå med rettferdighet blant annet.
Det første profeten sa i sin tale ved ankomsten handlet om dette med fred. Han hilste med "as-salamu alaykum", som betyr fred være med dere. Det gir en forsikring om at man ikke har dårlige hensikter. Fred var en sentral del av denne talen han holdt, forklarte Masoom.
Ellers snakket profeten i sin tale om å gi til de trengende og gi mat til de som er fattige og utjevne sosiale forskjeller
Det tredje som var veldig viktig gjennom denne talen handlet om familie og slektskap, og hvordan man tar vare på det. «Den beste av dere er den som er god mot sin egen familie» sa profeten.
Masoom nevnte også bønn som et viktig punkt i denne talen.
Tilslutt tok han et eksempel fra Koranen, om personen som eide frukthager og hvordan han delte med de trengende og fattige, som et eksempel til etterfølgelse for oss alle.
Maitreiyashila Jagestad er ordinert buddhist og representerer Buddhistforbundet.
Han åpnet med tre spørsmål. Hvorfor blir det krig? Hvorfor har vi hat? Hvorfor trenger vår jord hjelp i våre dager?
I buddhismen tenker man slik: Den første doktrinen vi har, er noe som heter «betinget tilblivelse». Hva betyr det? Alt leder til noe. Det er en kjede av ting som skjer. Vi kaller det «betinget tilblivelse». Det er grunnleggende i buddhismen.
Videre beskriver Maitreyashila at vi mennesker drives av noe som vi kaller de tre rotgiftene, de ukjente røttene. Den ene er begjær, å ha mer, mer makt, flere ting, en nevrotisk higen etter større hus f.eks.
Den andre rotgiften er hat, det er en del av at det blir krig, og at det er vold i samfunnet.
Og den tredje rotgiften er illusjon eller uvitenhet.Vi setter iblant på oss skylapper for å slippe å se og ta ansvar.
Disse tre rotgiftene skaper problemer når det gjelder å oppnå bærekraftsmålene, og som gjør at vi ikke har fred i verden, forklarer han.
For å rette opp dette trenger vi en «sangha», et fellesskap som kan gi hjelp og støtte til å få oss ut av det «reaktive hjulet», der vi gjør dårlige ting om og om igjen, slik at oppnå mer frihet både som individ, og i forhold til medmennesker og i samfunnet.
Meditasjon er en buddhistisk praksis for å bryte ut av det reaktive mønsteret. Det hjelper til å forstå hva som skjer i oss selv.
Det er lett å tenke, «Det er han som tar feil», eller vi hater en viss egenskap hos noen. Eller at man har et begjær etter noe». Her kan meditasjon kan gi et nytt perspektiv. Vi har lykken i oss allerede. Vi trenger ikke mer, tenker vi buddhister. Meditasjon er en viktig for å kunne endre oss og dyrke de gode idealene.
Uansett man trenger ikke være enig i alt, men man kan likevel samarbeide og gjøre store ting sammen.
Maytreiashila nevner også at vi er jo nesten som én kropp, en organisme og om jeg skader jeg deg, skader jeg også meg selv. Det gjelder å være bevisst på de etiske valgene vi tar.
Når vi tar ansvar for de tre rotgiftene og støtter hverandre og viser medfølelse, kjærlighet og vennlighet, da kan vi gjøre noe sammen, sier han.
Et minutts stillhett og bønn for fred ble ledet av imam Syed Nehmat Ali Shah.
Ghulam Sarwar, leder i Adams barn takket alle for deltakelsen og Dr. Sohail Aslam, nestleder i Adams barn orienterte om foreningen.
Ghulam Sarwar Dr. Sohail Aslam
Dr. Sohail Aslam, nestleder i Adams barn sa at fred og religion hører sammen. I tillegg kommer frihet. Vi tar det for gitt, men vi må være takknemlig for at vi har disse godene.
Hva skjer når det ikke er fred? Det motsatte er selvfølgelig krig og uro. Og de som lider mest er barn. De blir kastet inn i dette, og det etterlater varige spor i dem.
Krig påvirker dem hele livet. Vi synes at barn fortjener ekstra oppmerksomhet, og at alle bør bidra med det de kan. I Adams barn er dette et fokusområde. I tillegg er interreligiøs dialog viktig.
Adam barn er ikke opprettet som en forening for ett folk, for én nasjonal eller for én religion, men den skal være for alle religioner og alle nasjonaliteter.
Vi har nå et samarbeid med mange representerer og vi er åpne for å samarbeide med flere. Vi tenker at vi trenger flere ideer og innspill på hvordan vi kan samarbeide videre for å forene religionene.
Fordi som ble sagt tidligere, religion kan ofte være opphav til konflikt. Desverre kan den bli misbrukt i mange sammenhenger, og bidra til krig og forstyrrelser. Men samtidig så må vi også huske på at religion spiller en viktig rolle.
Nå som vi har hørt på de ulike innleggene ikveld så ser vi at vi har mange ting til felles. Så jeg synes at vi skal bruke religion for til å forene oss, i stedenfor å skape splittelse, og vi inviterer alle som er interessert i dette for å samarbeide om dette.
Jeg kan bare si at må gjøre så godt vi, sa Dr. Aslam som en fin appell til alle.
Takk til talere og samarbeidspartnere fra Syed Nehmat Ali Shah
Syed Nehmat Ali Shah, imam i Central Jamaat E Ahle Sunnat, takket på vegne av moskeen alle sammen for samarbeidet og nevnte at moskeen alltid har vært åpen for alle som har deltatt i dag. De ønsker å være en åpen moske og at den blir brukt mer og mer fremover.
Talere og samarbeidspartnere på fredsdagen 2023
* Artikkel fra University of Leeds i 2019, om bærekraftsmålene og religion, fra seksjonen «Abstract» i artikkelen Religion and the Sustainable Development Goals. Review of Faith & International Affairs, 17 (2), side 102-118:
“Religion is a major cultural, social, political, and economic factor in many official development assistance (ODA) recipient countries, and understanding religious dynamics and the role of faith communities and actors is crucial for sustainable development.”
Foto: Ole Toresen, Ghulam Sarwar, S. Murud
Tekst: Steinar Murud