Bønn for fred – et aktuelt tema i en urolig tid

A candle for peace lit by muslim sikh hindu buddhist and christian representatives at WIHW program in Oslo on 9th febJPGTorsdag 9. februar organiserte Universelt fredsforbund et program i samarbeid med Central Jamaat E Ahle Sunnat i deres moske i Motzfeldtsgate. Møtet var en del av den tverreligiøse uken «World Interfaith Harmony Week».
Programmet samlet deltakere fra flere ulike religiøse bakgrunner omkring temaet  «Bønn for fred».

-antakelig er dette et tema som nå er mer aktuelt enn på flere tiår, sa møteleder Steinar Murud. For på denne tiden for tre år siden var vi på full fart inn i en global pandemi med påfølgende lockdown i store deler av verden. Pandemien avtok, men ikke lenge etter fikk vi en ny krise, i Ukraina. I tillegg ser vi nå økende uro i Midt-Østen, og stigende spenning i det fjerne østen, med Kina, Taiwan og Nord-Korea.

Møteleder sa at ingen ekspert kan forutse hvordan dette vil ende. Men som troende mennesker så har vi en ting til felles, og det er troen på en virkelighet som går ut over denne materielle verden. Og med denne overbevisningen er det mulig å forestille seg at bønn kan åpne veier i situasjoner som med et menneskelig øye ser håpløse ut.

I kveldens program fikk vi høre om de ulike trossamfunnenes oppfatninger og erfaringer med bønn.

Mahmood Iftikhar ønsket velkommen på vegne av moskeen med å påpekte at når politikk og våpen ikke strekker til for å skape fred, så kan bønn trekke til seg krefter som er utenfor menneskelig makt og som kan bidra til fred både i vår sjel og i verden.   

Zaeem ShaukatZaeem Shaukat fra dialogforum i Minhaj Ul Quran snakket om temaet «Hva er bønn?»
Zaeem minnet om at vi alle er skapt av, og tilhører én og samme Skaper, uansett hvilket navn vi bruker. Noen sier Allah, noen sier Gud, men Zaeem mener det er én og samme Gud, og at Han er like glad i alle fordi det er Han som har skapt oss. Vi har en felles Gud, med kjærlighet og fred.

Men hva verden «bruker Gud til», er noe helt annet. Noen stater «bruker Gud» til sin egen nytte. Noen regjeringer gjør det, noen mennesker gjør det, og det har vært sånn til alle tider. Men vi troende vet hva virkeligheten er.

Zaeem omtaler bønn som en påkallelse til Gud og at vi skal be i tro på at det vi ber om blir oppfylt.  Og ifølge Allah, sier han:  «Hver gang du ber til meg, ha tro på at jeg kommer til å oppfylle det.»

Men Zaeem sier at bønnesvaret kan komme på ulike måter.  Noen ganger svarer Gud på din bønn der og da. Man andre ganger venter Gud med å svare fordi Han vil gi noe bedre på et senere tidspunkt. Et tredje alternativ er at Gud ser noen farer som venter deg (og som du ikke kan se) og han svarer ved å fjerne disse fordi det vil være til beste for deg.

Han sier bønnen gir resultat uansett, men kanskje på forskjellige måter. Vi kan sitte å be: «Gud, dette her vil jeg ha i dag!» Men det er ikke alltid slik han svarer.

Zaeem nevnte også utfordringen ved å leve i et sekulært samfunn, omgitt av mennesker uten tro på en åndelig dimensjon. Men ved å henvise til en nyere studie innen kosmologi viste han at vitenskapen kan være i harmoni  med en tro på Gud og en slik dimensjon.

Uansett så er tro og bønn gåtefullt. Men for den som ber så er det viktig å be med hele sitt hjerte, for da snakker man direkte med Gud,  sa Zaeem.

Martin AurahaMartin Auraha, leder for den Assyriske Ninive Foreningen i Norge, snakket om historien om Jona og Ninive. Denne historien viser at mennesker kan påvirke sin skjebne dersom de vender om og endrer sin livsstil.  

Ninive var i sin tid en by med mange misgjerninger og stor synd. Innbyggerne avviste Gud og hadde en livsførsel som ledet dem mot en mørk fremtid. Gud kalte da Jona for å fortelle dem om hvilken vei det bar, at byen var nær sin undergang.

Historien forteller at Jona selv var lite motivert til denne misjonen og flyktet med en båt. Båten havnet i storm. Jona mente at han selv var skyld i stormen fordi han flyktet fra Gud, og han blir kastet overbord. Og med dette kunne Jonas dager være fortapt, men historien forteller videre at Gud ønsket å bruke ham og sendte en hval som slukte ham.  I hvalens buk angrer Jona og ble deretter spyttet opp på land etter tre dager.  Han ble reddet.

Så drar han omsider til Ninive og formidler sitt budskap om at byen er dømt og vil gå under etter 40 dager. Men da folket i byen hørte budskapet til Jona, så angret de sine synder, de vendte om og ba, uten mat og drikke, både store og små.

Martin fortalte tilslutt at Gud hørte deres bønn, og så deres anger, og byen ble dermed reddet.

Selv om Jona ble sendt for å fortelle om byens undergang, så var dette ment som et varsel. Historien står som et vitnesbyrd om at vi det er mulig å påvirke vår fremtid gjennom bønn, omvendelse og ny livsførsel.

Martin sa til slutt: «Gud har et farshjerte og vil oss vårt beste. Han vil gi alle en ny sjanse».

Yuhashinee ShankkarYuhashinee Shankkar fra "Arena for Unge Hinduer", ungdomsorganisasjonen til  Norges Hindu Kultur Senter.

Yuhashinee nevnte at kjernen i hinduismen er nestekjærlighet. Å alltid vise kjærlighet til andre, og passe på at det man gjør ikke skader den andre. Dette gjelder helt uavhengig av hvem den andre er.

Hun forklarte at siden hinduismen også er en panteistisk religion, så står tanken om at guddommen finnes i alt og alle sentralt. Det å ikke respektere andre eller å gjøre noe vondt mot andre kan betraktes som om man gjør noe vondt mot Gud selv.

Kjærlighet er selve definisjonen på Gud og guddommelighet, sier Yuhashinee.  Og om man krenker eller ser ned på andre, så er det som å glemme Gud og hva Gud står for.

-Hinduismen er veldig åpen religion, og man velger selv hvordan man vil praktisere den. I hinduismen er det en aksept for alle andre religioner, med en tanke om at alle ber til én høyere kraft, men bare på forskjellige måter, forklarte hun.

-Gud, uansett hvilken religion det gjelder, har skapt menneskene med kjærlighet, og det å krangle og gå i krig er det samme som å ikke respektere Guds bestemmelse om å skape oss forskjellige.

Hun avsluttet med å si at det å be for hverandre, slik man vil be for seg selv, er veldig viktig, det vil være med på å bringe oss nærmere hverandre.

Lovleen KauurLivleen Kaur, fra Oslo Gurdwara, Sikh tempelet på Alnabru snakket om temaet  «Blir alle bønner hørt?»

Livleen sa at bønn ikke spiller så stor rolle i en sikhs hverdag. Det er heller ved å lese utdrag fra deres hellige skrifter at man finner verdier og moral som kan være til hjelp i hverdagen.

Hun forklarte at deres hovedbønn, «ardaas», består av sikhenes historie. Den nevner alle deres ti guruer og deres ofringer, og hva de gjorde i løpet av denne historien. Mot slutten av "ardaas" er det man faktisk ber. Vi ber om noe og for hele menneskeheten, sa hun.

-Vi ber ikke kun for oss selv, eller kun for dem rundt oss, men for alle sammen, som én person.

-En sikh ber ikke om verdslige ting, men for alles velferd. Vi tror ikke at det er slik at Gud velger ut bønner som søknader og tenker at den ene er mer verdt enn den andre. I stedet er bønn en form for takknemlighet.

-I gode tider skal en sikh være takknemlig. I dårlige tider skal en sikh be med hengivenhet til Gud. Til enhver tid skal en sikh akseptere Guds vilje.

-Det er tider hvor man bruker bønn til å vokse seg sterkere og nå Gud. Deretter kan Gud tillate noen smertefulle opplevelser i livet vårt fordi de er laget som en lærdom. Hvis vi ikke finner Guds løsning på vår livsstils prøvelser,  kan det hende at vår tro ikke vil overleve denne testprosessen.

Hun sa at Gud utformet begrepet bønn som et instrument for intimitet mellom Gud og oss.

Livleen påpekte også viktigheten av eget ansvar og sa:

-om jeg skulle stå her fremme (på talerstolen) og håpe og be til Gud: «Jeg håper dette går bra», så ville det ikke gått bra med mindre jeg hadde øvd på det selv.

-Sikhismens prinsipper er basert på et enkelt liv. Vår første guru, Guru Nanak, mente at man skulle leve veldig enkelt. Man skulle ikke ha noe ekstra, og hvis man hadde det, så skulle det deles med alle.

-En sikh skal ikke forvente fra Gud at ens bønner blir hørt. En sikh skal selv aktivt jobbe seg fram mot det man ønsker. Og dette gjøres gjennom «seva» (frivillig tjeneste). Vi er opptatt av det å kunne gi noe tilbake til samfunnet på alle mulige måter, gjennom økonomi, gjennom samtale, gjennom hjelp i utlandet eller gjennom hjelp innad.

Hun forklarte også at sikher ikke har konseptet himmel og helvete. En sikh skal ikke tro at gjerninger man gjør i sitt liv, skal vise en hva ens neste liv vil bli, men heller leve her og nå.

Og tilslutt sa Livleen at sikhers ønske er  å kunne gjøre det beste vi kan som et medmenneske, og kunne gi noe tilbake til samfunnet.

Egil LotheEgil Lothe, generalsekretær i  Buddhistforbundet utdypet begrepet bønn i Buddhismen

Lothe sa at om du spør en buddhist om bønn, så vil noen kanskje si: «Nei, vi driver ikke med det hos oss. Vi legger vekt på menneskets eget ansvar, og årsak og virkning, at det ikke er en guddommelig størrelse som har ansvar for alt som skjer på jorden, men at menneskene skaper livet sitt, og at vi påvirker hverandre. Vi lever i den menneskelige verden, og det er årsak og virkning som vi må ha i tankene hele tiden.»

Samtidig sa han at det ikke så enkelt og at svaret ikke er helt dekkende når du stiller det spørsmålet til buddhismen i all dens mangfoldighet. Fordi buddhisme er ikke materialisme, og buddhister forholder seg til en åndelig virkelighet utenfor oss og inni oss og i hele universet.

Han omtalte denne verden som en slags forbigående drøm. Det kommer en tid da man blir gammel og livet tar slutt. Men det å ha en overbevisning om noe mer virkelig, noe mer substansielt, som kjærlighet og godhet utover det materielle er grunnleggende. Det gjør at man føler et slektskap med andre religioner, selv om de har en annen teologi og en annen måte å beskrive tungene på. Lothe mener at det på et dypere plan ligger noe til felles.

-og man snakker om bønn i buddhismen så er det en fremmed tanke å be til noen «der oppe» om hjelp til å oppnå noe. Men det som kanskje kan være en parallell til andre religioner og som inngår i den daglige utøvelsen av troen er det som kan kalles forbønn. Altså at man har ønsker noe for andre, har en godhet for andre, at vi har medfølelse for de som lider og ønsker det beste for dem som har det vondt, sa Lothe.

-det å være nær andre og ønske andre godt, og spesielt hvis du er et menneske som er rettferdig, som bestreber seg på å være et godt menneske, kanskje et hellig menneske, det har en kraft. Det har en betydning.  Selv om det ikke er magi eller trylling vi snakker om, er det likevel noe viktig, som er verdifullt for oss, og for andre også.

Lothe avsluttet med å lese noen ord skrevet av en indisk lærd munk som underviste ved et viktig universitet i Indias historie, det såkalte Nalanda-universitetet som har eksistert i et halvt tusen år i India.

(Diktet gir for øvrig en interessant og klar assosiasjon til Frans av Assis bønn for fred. De er begge i samme ånd. Her er et utdrag a diktet «Shantideva: Veien til det oppvåknede liv. 10. Dedikasjon»)

«La dem som som frykter, finne fred og trygghet.
La dem, som sørger, synge gledens sang.
La dem som flykter redde gjennom livet,
få tilflukt og i sinnet finne ro.


La alle syke mennesker bli friske,
og la dem slippe fri fra alle bånd.
La svake mennesker få større styrke
og tenke gode tanker om sin bror.
------

Og takket være mine gode tanker
og gjerninger – la alle levende
i verden avstå fra å øve ondskap
og alltid bare gjøre gode ting.»

Hanna Barth HakeHanna Barth Hake, dialogprest i Gamlebyen og Grønland menighet i Den norske kirke snakket om temaet «Hvordan bli bønnhørt?»

Og hun svarte - det kan jeg faktisk ikke svare på. Med utgangspunkt i mitt kristne lutherske ståsted må jeg starte et annet sted, nemlig hos Luthers utsagn eller lære om at det er ikke noe jeg kan gjøre. Det er ingenting jeg kan gjøre selv. Initiativet ligger alltid hos Gud.

-Jeg ber i tillit til at Gud hører meg, uansett. Og om svaret jeg får, er det jeg forventer, dét er noe helt annet. Det er det som regel ikke alltid. Men jeg ber uansett, i tillit til at Gud hører meg, og initiativet er hos Gud.

Hun stiller spørsmålet: Men hva er da bønn?
-Jeg tenker at i vår tradisjon kan man se på det med to ulike startpunkter. Det ene er det individuelle perspektivet, det enkelte menneskets samtaler med Gud, som kan skje i stillhet. Gjennom salmesang eller musikk, eller i rolig vanlig samtale kanskje – det å være nær det hellige. Noen ber mens de er på tur i skogen, eller noen ber Fadervår før de legger seg, eller når de står opp. Noen ber før de sovner eller de sier bordbønn, osv.

I tillegg omtaler hun bønn som et felles prosjekt der hele gudstjenesten i kirken er som en bønn. Det er en samhandling mellom Gud og menneske.

Hun omtaler bønn som noe som er rettet mot en Gud som er utenfor oss selv, men ikke nødvendigvis langt oppe i himmelen. Gud kan også være veldig, veldig nært, også i vårt eget hjerte.

Likevel er det en forskjell på meg og Gud, sier hun.

Om bønnens innhold sier hun at den gjerne har to deler. De begynner med en takk, så en velsignelse, en takk for Guds omsorg, for alt Gud gjør, og så er det en del som handler om  at jeg erkjenner at jeg er et menneske og trenger Guds hjelp.

-Vi begynner med en takk, og vi fortsetter med å be Gud handle fordi vi ikke kan gjøre det selv.

Som oppsummering tenker hun at bønn er en samtale med Gud, men ikke for Guds del. Gud trenger det ikke, men jeg trenger det, sa hun. Jeg trenger å bli minnet både om hva Gud allerede gjør, og om at jeg er et menneske som ikke klarer meg selv helt.

Til slutt stiller hun spørsmålet om muligheten om vi kan be sammen (selv om vi kommer fra ulike religiøse bakgrunner).  Det er ulike svar på det i Den norske kirke og i våre tradisjoner. Hun mener selv at det kan vi. Og hun mener at kveldens møte har vist at vi har veldig mye til felles og at vi deler mange felles verdier.

-ja, vi kan be sammen, hvis vi respekterer hverandres ulike uttrykk og hverandres tradisjoner og måter å be på, sa hun tilslutt.

 

A candle for peace Kopi

 

Referat: Steinar Murud
Foto: Ole Toresen

 




UNIVERSELT FREDSFORBUND
er norsk avdeling av Universal Peace Federation, UPF, som ble stiftet av dr. Sun Myung Moon 12. september 2005 i New York. UPF er en NGO med generell rådgivende status i FNs økonomiske og sosiale råd, ECOSOC.

Adresse

Colbjørnsensgate 8c
Oslo

Kontakt

Telefon: +47 92081299
Epost adresse: post@fredsforbundet.no

Personvernerklæring

Les personvernerklæring her


Del oss:   
Del på Facebook Del på Twitter

Innhold © Universelt Fredsforbund. Webdesign ©2012-2023 Web Norge