FNs familiedag ble markert på VID Diakonhjemmet høyskole 22. mai under tittelen; "Familiens betydning, utfordringer og hvordan møte dem?"
Tidligere stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke snakket om sin nyutkomne bok "Den liberale familien". Steinar Murud, leder i Fredsforbundet snakket om Familiens betydning og utfordringer i dagens samfunn.
Øyvind Håbrekke, faglig leder i tankesmien Skaperkraft, tok i sitt innlegg utgangspunkt i sin bok «Den liberale familien», som ble utgitt tidligere i år. Han nevnte hvordan mye av den politiske debatten de siste månedene har handlet om familien. På Stortinget og i de enkelte partiene ble det diskutert om farskap, morskap, sæddonasjon, eggdonasjon og assistert befruktning, men innenfor rammen av den nye bioteknologiloven.
Ideal og visjon
Alle samfunn trenger idealer og visjoner. På FNs familiedag er det naturlig å trekke frem familien som et ideal. I FNs menneskerettighetserklæring omtales familien som samfunnets naturlige og grunnleggende enhet. Og det nevnes at den har krav på statens og samfunnets beskyttelse.
På årets familiedagmarkering blir familien knyttet sammen med FNs bærekraftsmål nummer 16, som handler om å skape fredelige samfunn. Hvilken rolle spiller familien her?
Familiens rolle
-Frode Thuen sa på en av Fredsforbundets tidligere konferanser at et godt parforhold har mange fordeler, bl.a. lengre livsløp, bedre hjertehelse, færre infeksjoner, mindre stress og mindre psykiske lidelser.
-I en artikkel 6.11.2010 tok Aftenposten opp hvilken rolle skole og familie spilte for barns utvikling. Artikkelen oppsummerte med at familien betyr 90% for barns resultater og skolen 10%.
-En rapport fra statistisk sentralbyrå (SSB) fra mai 2011 bekreftet at barn og unge med skilte foreldre er langt oftere innblandet i kriminalitet enn barn fra uskilte foreldre.
-Advokat Inga Bejer Engh, tidligere aktor fra saken mot Anders Behring Breivik, uttalte i Aftenposten 20.7.2017 at det beste samfunnsøkonomiske tiltaket vi kan gjøre er å sørge for at barn har det best mulig. Det vil beskytte mange mot stor menneskelig lidelse og spare samfunnet for masse penger.
Alle disse uttalelsene underbygger kjensgjerningen at familien fungerer som en byggesten i samfunnsbyggverket. Å utvikle gode samfunn handler derfor mye om å legge til rette for at familiene kan fungere best mulig.
Gode familier
De finnes relasjoner som preges av egoisme, med egne behov og interesser i sentrum. Med slike forhold er det ingen fremtid. Andre relasjoner har et altruistisk preg, der man lever for og tar hensyn til hverandre og helheten.
Familien utgjør en «skole» for å utvikle disse gode og altruistiske relasjonene. Uten å ta hensyn til hverandre vil ingenting fungere. Den amerikanske antropologen Margareth Meade sier at «så langt vi kjenner til har mennesker levd i familier og bekreftet sin avhengighet av familien som den grunnleggende enhet for menneskelig liv; familien med mor, far og barn».
I familien opplever vi først barnlig kjærlighet; der grunnleggende tillit og kjærlighet til foreldre utvikles. Dette forholdet er helt fundamentalt for hele vårt livsløp.
Så følger søskenkjærlighet; å lære seg å innrette seg til andre og oppleve vennskap. I voksen alder følger gjerne ekteskap og ekteskapelig kjærlighet; en unik kjærlighet mellom mann og kone, bygget på absolutt trofasthet til hverandre. Dette forholdet står som en bærebjelke både for familien og samfunnet.
Den høyeste formen for kjærlighet må sies å være foreldrekjærlighet; ingen kjærlighet er vel sterkere enn foreldrenes kjærlighet til barna.
Alle disse forholdene har en ting til felles; det handler om å leve for, og hjelpe hverandre. Denne eller kjærligheten er selve limet i familien.
Fredsforbundets grunnlegger, Sun Myung Moon, sier at «om du kan behandle alle foreldre, brødre og søstre og barn i verden som om de var dine egne, så har du nøkkelen til himlenes rike». President Theodore Roosevelt sa engang at å undervise et menneske i intellekt og ikke i moral er å utvikle en trussel mot samfunnet. Hvor står vi i dag? Hvor mye kunnskaper formidler vi og hvor mye verdier og moral formidler vi? Er vi god nok på å formidle verdier som styrker familiens stilling? Vårt samfunns tilstand er på mange måter en gjenspeiling av forholdene på familieplan.
Dagens kultur og utfordringer
-Lærer Tove Braathen kom, etter 36 år som lærer, med en bok om foreldre, der hun påpeker at mange foreldre er både umodne og rastløse og på mange måter forsømmer sine barn. Tidsklemma er en reell faktor som kan gå ut over de minste.
-Bioteknologien utvikler seg i raskt tempo og kommer med nye muligheter. Mange av disse mulighetene kan ha problematiske konsekvenser. Sæddonasjon, eggdonasjon eller surrogati er et noen eksempler som kan ha store konsekvenser for de barna som kommer til verden på en slik måte. Men hvem tenker på barna og barnekonvensjonen når det gjelder voksnes ønske om barn?
-Seksualiseringen i samfunnet har pågått over lenge tid. I 2007 kom en rapport fra den amerikanske psykologi-foreningen (ved Eileen Zurbriggen) som påpekte og advarte mot de negative konsekvensene av seksualising av jenter. I dag, 10 år etter, er seksualiseringen gått enda lengre, med lett tilgang til pornografisk materiale og ukritisk spredning på sosiale medier. Resultatet er en seksualisert kultur. Aftenpostens sexolog, Nanna Klingenberg, roser likevel unge som eksperimenterer med sex. NRK sender sex på TV i programmet «Line fixer kroppen». Samtidig er politiet bekymret over en seksualisert ungdomskultur. På toppen av det hele lages en barnebok (av Gro Dahle) om pornografi, til bruk i barnehagen, for å venne de unge til sex. «Det er ikke så farlig at barn ser porno» sier hun. Kan alt dette være en ønskelig utvikling?
Metoo-kampanjen har nettopp gått over verden som en oppryddings-aksjon mot seksuelle overgrep som har blitt begått gjennom mange år. Men om den seksualiserte kulturen man finner blant mange unge i dag får utvikle seg videre, så vil metoo-kampanjen ha lite å stille opp med.
Normer og rammer
Populære ord i dag er likestilling, frihet, rettigheter, demokrati, toleranse osv. Ordene og begrepene er gode, men spørsmålet er om vi ville levd i et paradis om vi skulle styre bare etter dem? Antakelig ikke. Omsatt i trafikken ville det føre til det rene kaos.
Et byggverk trenger noen bærende konstruksjoner. En av bærebjelkene i et samfunn er rett og slett; det samvittighetsfulle mennesket, det ansvarlige mennesket som setter sin samvittighet høyere enn å bare nyte sin frihet. Dette er en vertikal bjelke. Bærebjelke nummer to er forholdet mellom mann og kone. Dette sikrer trygghet i familien, det gir gode oppvekstvilkår for barna og skaper kontinuitet fra generasjon til generasjon. Dette «samfunns-huset» hviler i stor grad på disse bjelkene.
Den britiske historikeren Arnold Toynbee beskrev veksten og forfallet til 23 sivilisasjoner og konkluderte med at de dør ikke av mord, men av selvmord. Det er lett å tro at krig er det verste som kan ramme et land, men historien viser at et samfunn like gjerne kan visne innenfra.
En ny amerikansk bok med tittel «Hillbilly Elegy» av J. D. Vance snakker om akkurat dette. Boken kom for et par år siden og ble en bestselger i USA. Den omtaler forfallet i en del av det amerikanske samfunn og legger stor vekt på kulturen i hjem og familie.
Uansett hvordan et samfunn måtte utvikle seg så sier sosiologen Margreth Meade at «familien kommer alltid krypende tilbake».
Som sagt så er det populært å snakke om likestilling, frihet og rettigheter. Men for å opprettholder sosial «bærekraft» trenger vi noe mer enn dagens mantra om frihet. Vi trenger å komplementere det med moral, ansvar, forpliktelser, standard, normer og prinsipper. Dette vil bidra til en god sosial infrastuktur som vil sørge for god flyt i «samfunns-trafikken».
Konsekvenser
Det finnes en bekymringsfull utvikling innen seksuallovbrudd.SSB rapporterer om over 7.000 anmeldte slike lovbrudd i 2016. Det er over en dobling siden 2003. I hele denne perioden har det vært en økning i statistikken. Tallene for 2017 viser fortsatt økning. Hvorfor skjer dette? Hva kan konsekvensen bli?
Sosiologen dr. Joseph Unwin var i sin tid en tilhenger av Freuds teori om at mennesker blir nevrotiske ved å undertrykke sine seksuelle behov. Han begynte sine studier av kulturer for å få bekreftet sin teori. Men det interessante var at han kom frem til motsatt konklusjon.
De samfunn som praktiserte monogami var de som hadde best utvikling og velstand, sa han. Han forklarte også at etter at et samfunn blir velstående blir det stadig mer liberalt ifht til seksualmoral. Med en slik utvikling vil samfunnet miste sitt samhold, energi og drivkraft. Om dette når et visst punkt så vil utviklingen være irreversibel, var Dr. Unwins dystre konklusjon. La oss håpe at vi ikke er kommet dit ennå.
Håpet
Vi må alltid håpe. FNs utsagn om at familien er samfunnets grunnenhet, må tas på alvor. Hvorfor ikke opprette et Familieforskings institutt. Vi forsker på både kjønn og sex. Men det er i familien alle forhold skal komme sammen og fungere. En løsrevet sexforskning eller kjønnsforskning er ikke nødvendigvis til hjelp for å skape trygge familier.
De er også grunn til å etterlyse et Familiedepartement. I dag heter det Barne- og Likestillingsdepartementet. Men hvor er fokuset på foreldrene og hvor er departementet som skal ta vare på familien? I følge menneskerettighetene har familien krav på statens beskyttelse. Men hvor er det blitt av departementet som skal gjøre det?
Tilslutt, som sluttappell, det er nyttig og sunt å tenke mer familie og ikke bare individ. «No man is an island», heter det. Vi må forstå familieenheten og hvordan den fungerer og ikke tro at vi kun lever som isolerte individer.
Et koreansk ordtak sier «når det er fred i familien er alt vel». Det kan være noe å reflektere over.