Dette året feirer FN sitt 70 års jubiléum, i tillegg har nye mål for de neste femten årene blitt fastsatt, de såkalte bærekraftsmålene. Dette fortjener en markering!

I partnerskap med moskéen Central Jamaat E Ahle Sunnat på Grønland, ble dagen feiret tirsdag 27. oktober med et program med tittelen «et religiøst bidrag til FN».

IMG 7287 Kopi 1  Prest og imam, vestlig- og arabisk verden, kristendom og islam, i skjønn harmoni, slik det burde være

 

IMG 7217 Kopi 1Vertskaps-moskéens imam, Syed Nehmat Ali Shah ønsket velkommen. 

Imamen åpnet med en varm hilsen til alle fremmøtte, med ordene «fred er et ord som forener oss alle». Men det er også en «medisin» det stor mangel på i dagens verden.

Imamen sa at fred og religion er det samme. Fred og medmenneskelighet gjennomsyrer hele vår tro. Det er en grunntanke i FN at alle nasjoner skal arbeide sammen for å skape fred på vår jord, men selv etter 70 år er det mye ufred.

"Vi er likevel optimister på vegne av FN og tror at en dag vil alle nasjoner sammen fremme sannhet, rettferdighet og fred på vår lille klode".

 

 IMG 7291 Kopi 1Informasjonsrådgiver Malin Lenita Vik fra FN sambandet ga en god oppsummering av FNs utvikling.

Fred og sikkerhet, var opprinnelig hovedoppgaven da FN ble opprettet etter andre verdenskrig, med 51 medlemsland. I dag, med 193 medlemsland, er fred og sikkerhet fortsatt en hovedoppgave, som sammen med menneskerettigheter, utvikling og klima utgjør pilarene i FNs arbeid.

Hver eneste dag utgjør FN en stor forskjell for tusenvis av mennesker, med vaksineringsprogram, matvarehjelp, beskyttelse av flykninger, fredsbevarende styrker, overvåke demokratiske valg, likestilling, menneskerettigheter, miljø, m.m.

Dette året ble de 17 nye bærekraftsmålene vedtatt. Ett av målene handler om klima, og det er ført viktige diskusjoner i FN og gjort mange forberedelse til klima-toppmøtet i Paris i desember i år.

Religion har blitt stadig mer diskutert i FN de siste årene. Menneskerettserklæringens artikkel 18 slår fast retten til religionsfrihet. Flere nasjoner har tatt til orde for en beskyttelse mot ærekrenkelse av religion, og ikke-bindende resolusjoner er vedtatt.

Imidlertid hevder andre nasjoner at en slik resolusjon kan virke innskrenkende på ytringsfriheten. En enighet om dette finnes ikke i FN.

Slik er det generelt i mange saker. FN blir hva medlemslandene gjør det til. Noen ganger kommer derfor FN til kort. Likevel er FN vår viktigeste internasjonale møteplass for å diskutere globale problemer og det er den beste arenaen vi har, slo Malin Lenita Vik fast.

 

IMG 7257 Kopi Kopi 1Deputy Chief of Mission fra den filippinske ambassaden, Ms. Charmaine Romaine Aviquivil, snakket over temaet «FN og interreligiøs dialog».

Filippinene har gjort seg spesielt bemerket som en pådriver for interreligiøs dialog, både i eget land, i FN og i andre internasjonale organer. Et multikulturelt samfunn med flere religioner, fordelt på 7000 øyer og med tilløp til religiøs ekstremisme har presset frem behovet for en slik dialog på Filippinene.
Ms. Aviquivil presenterte en rekke initiativ, både fra det sivile samfunn, fra religiøse ledere og fra myndighetenes side.
Allerede på 60 tallet foregikk det interreligiøs dialog som et fredelig alternativ til konflikten på Mindanao. Siden 1996 er Mindanao Fredsuke blitt arrangert årlig, med samtaler mellom kristne og muslimske ledere, og med representanter fra myndighetene.

I fredsprosesser representerer interreligiøs dialog et «Track 2-alternativ» til de politiske forhandlingene, og fungerer som en verdifull tilleggsprosess der man kan se nærmere på årsakene og bakgrunnen til konfliktene.

Etter 11. september 2001 har filippinske myndigheter fremmet en interreligiøs agenda i FN for å forebygge eventuelle religiøse kriger.

En rekke resolusjoner har kommet som et resultat av dette. Kanskje den viktigste resolusjonen (59/23) var fra 2004 der FNs generalforsamling adopterte interreligiøs dialog i arbeidet for fred, og der det sivile samfunn og den religiøse sektor oppmuntres til å være en partner med FN i å skape en global fredskultur.

"Resolution 59/23 is also a landmark initiative in the UN because it opened the doors to a partnership with the civil society and religious sector, highlighting the vital role of religion in the UN’s efforts to see to seek world peace".  

I tillegg til initiativene i FN har filippinske myndigheter også bidratt i mange andre internasjonale fora for å fremme interreligiøs dialog som en viktig del i utviklingen av forståelse, toleranse og respekt mellom mennesker, og for tilslutt å skape fred og samarbeid mellom alle mennesker. pdfPresentation-final-Building_a_Culture_of_Peace_through_Interreligious_dialogue.rev.pdf

IMG 7257 Kopi 1

 Filippinene har vært et foregangsland for å sette interreligiøs dialog på agendaen i FN. Rapport fra Deputy Chief of Mission ved den filippinske ambassaden i Oslo, Ms. Charmaine Romaine Aviquivil

 

IMG 3700 Kopi Kopi 1

Sunni-imam Hamid Farooq fra Islamic Cultural Centre kommenterte temaet «religion og fred».

«Det er ingen religion som fremmer krig. Det er en feiltolkning av religionen», sa han.

Farooq påpekte at et av Guds navn er Assalam, det betyr fred. Islam betyr også fred, og den muslimske hilsen «Assalam Aleikum» betyr «fred være med deg». Islam formidler et budskap om fred i denne verden.

Universets Herre er en nåderik Herre, og er den som opprettholder, tar vare på og har medfølelse med oss alle. Han er ikke bare en Herre for en spesifikk gruppe mennesker, men for alle.

"Når vår Herre er opptatt av fred så betyr det også at religion handler om fred. Vi kan ikke skille de to fra hverandre", sier imam Farooq
 
I alle religioner finnes varianter av den gylne regel om å tjene sin neste. Vi skulle fokusere på dette.

Jeg tror dette er budskapet på denne dagen. Farooq sa at FN arbeider for å skape en fredelig atmosfære for alle og avsluttet med ordene «dette er også religionens oppgave, og når disse arbeider sammen så kan vi se fred i verden».

IMG 7277 Kopi 2 1Sokneprest i Gamlebyen og Grønland menighet (Den norske kirke) Lars Martin Dahl boltret seg i det filosofiske spørsmålet «Er fred uten Gud mulig?»

Spørsmålet kan besvares med både ja og nei, sier han. Dahl valgte å presisere spørsmålet slik, «er fred uten tro på Gud mulig?» På dette spørsmålet svarte han ja. «Men hvordan kan jeg som kristen si det?», spurte han. «For å presisere litt så snakker jeg her om fred som fravær av krig. Vi kan si ja fordi der det er liv der er også Gud».

Der det er krig så spiller religion ofte en forsterkende rolle, ifølge statistikk. Noen sier til og med at religion er en kilde til krig, noe Dahl mener er unyansert påstand. Men når noen likevel mener at religion skaper konflikt så må man også kunne si at religion må være en del av løsningen. Religioner må altså arbeide sammen for fred, selv der det er fred.

Religion og Gud går ikke alltid sammen. Gud er alltid større enn våre religiøse «formler».

"Gud er kilden til alt liv. Der det er liv er Gud. Derfor er den største blasfemi å krenke menneskers liv", sier Lars Martin Dahl.

Derfor kan vi si ja på spørsmålet «er fred uten tro på Gud mulig?». Fordi Gud har skapt alle med samme evne til å skjelne mellom godt og mindre godt. Den samme loven ligger i alles hjerter. Alle vil hjelpe den som er i nød, enten vi er troende eller ikke. Denne trangen til å hjelpe ligger i våre hjerter uavhengig av tro.

Gud har lagt fred inn i våre hjerter som en skapelseslov. Fred uten tro på Gud er altså mulig, men den som tror, har en spesiell forpliktelse for fred. Troende har en spesiell forpliktelse for alt liv, i tråd med de nye bærekraftsmålene til FN.

IMG 7232 Kopi

 Imam Syed Nehmat Ali Shah ønsket velkommen med ordene "fred er et ord som forener oss alle"

 

IMG 7289 Kopi 1

Sjia-imam Syed Mashi Soltani fra det norske imam Ali senteret berørte temaet «hvordan kan religion skape fred?»

Soltani kommenterte også den muslimske hilsenen Assalam Aleikum, som er en hilsen for fred. Han fastslo at alle religioner baserer seg på fred, respekt, toleranse og velgjørenhet.
Han leste Jesu ord fra Bibelen om « å elske sine fiender og velsigne dem som forbanner dere…» og «du skal elske din neste som deg selv».
Hvorfor er det likevel så mye urettferdighet i religionens navn?

Det er bare et svar på det. Det er misbruk av religion av ikke-religiøse, politikere eller religiøse uten virkelig forståelse av sin tro. Alle religiøse ledere må gjøre sitt beste i å informere sitt folk om det virkelige budskapet til religion, nemlig fred.

Det som er viktig å fokusere på er dialog med respekt, enten man er enige eller ikke.
Det er også viktig å finne felles punkter og samle seg om felles prinsipper. Alle religioner er basert på felles prinsipper. Å motarbeide ekstremisme og øke forståelse for andre religioner er også viktig.

Koranen oppfordrer til å besvare ondskap med godhet, da vil fiendligheten forsvinne og fred komme.

Han sa at om du holder tilbake ditt sinne og viser tilgivelse så vil Allah gi deg samme belønning som en martyr.

Han snakket også om begrepet jihad. Islam kaller ikke til krig, men i en forsvarssituasjon så kan man forsvare seg. Det er dette som kalles jihad. Det er for å trygge freden, ikke for å skape ødeleggelse eller skape avstand mellom mennesker.

Islam oppfordrer til fred. Jihad er siste utvei. Til slutt, Koranen sier «dere som tror, søk fred og harmoni». 

IMG 7283 Kopi 1Steinar Murud, generalsekretær i Universelt fredsforbund var siste taler. Han kommenterte temaet «religion, fred og FN».

Religion gir en sterk identitet for menge mennesker. Den gir en sterk identitet fordi den gir svar på de grunnleggende spørsmål i livet. Mennesker kan skifte nasjonalitet, men skifter sjelden religion fordi det handler om dypere spørsmål enn politikk.

Selv om religionene har forskjellig karakter så er mange enig i at de er inspirert av samme kilde. Derfor bør det finnes et felles «avtrykk» av denne kilden i alle religionene. Disse felles elementene utgjør en verdiplattform som vi alle kan og bør bygge på. Uten en slik omforent verdiplattform vil all form for samarbeid være vanskelig.
Murud presiserte at selv mellom de verste fiender finnes det felles verdier, om de bare hadde vilje til å lete etter dem. Men de vil ikke, derfor er de fiender.

For å skape fred i verden er det avgjørende at vi bygger på og utvider denne plattformen. Interreligiøs dialog er derfor svært viktig. Han siterte en tale fra 1985 der UFs grunnlegger sa (på engelsk):

«As far as I know, God is not sectarian. He is not obsessed with minor details of doctrine. We should quickly liberate ourselves from theological conflict, which results from blind attachment to doctrines and rituals… In God’s parental Heart and His great love, there is no discrimination based on colour or nationality…. Through inter-religious dialogue and harmony we should realize one ideal world of peace"

FN har de siste årene kommet med flere resolusjoner som oppmuntrer til slik dialog. Allerede i år 2000 foreslo Dr. Sun Myung Moon opprettelsen av et interreligiøst råd i FN, nettopp for å få verdens religioner til å bli en forent og konstruktiv kraft for fred i dagens verden og kunne bidra positivt der politiske og nasjonale særinteresser gjør at prosesser stopper opp.

Kommentarer og bevertning avsluttet kveldens markering.

IMG 7279 Kopi 1

 
Mange takk til den gode staben i Central Jamaat E Ahle Sunnat for et utmerket samarbeid og stor hjelp med alle praktiske forhold.

Foto: Chris Osborn
Tekst: Steinar Murud