fredsdagDagen ble markert på Håndverkeren konferansesenter med stimulerende innlegg fra representanter fra sentrale institusjoner i vårt samfunn. Ban Ki moons kampanje "We Must Disarm" ble kommentert sammen med tanker om hvordan vi kan realisere en fredskultur i vår verden.

Håndverkeren konferansesenter, mandag 21.september kl 1830-2100

Fredsdagen 2009 var i år dedikert nedrustning av atomvåpen. Ban Ki moons kampanje "We Must Disarm" oppfordret til engasjement for nedrustning av verdens atomvåpenarsenal. Dagen ble markert på Håndverkeren konferansesenter med innlegg fra representanter fra sentrale institusjoner, med kommentarer både til nedrustning, FN og fred.

Møteleder, Steinar Murud, påpekte den globale dimensjonen ved dagens konflikter og at disse bare kan løses ved et koordinert og globalt samarbeid. FN er derfor mer uunnværlig enn noen gang før. Ifølge fhv. gen.sekr. Kofi Annan: "vi deler en felles skjebne og kan bare mestre den om vi møter den i felleskap".

Murud poengterte at fred er mer enn nedrustning. UNESCOs konstitusjon sier : "Krig begynner i menneskets sinn, derfor er det i menneskets sinn at freden må begynne". Arbeidet med nedrustning må derfor gå parallelt med holdningsskapende arbeid.

Ban Ki moons videohilsning med appell om å bidra til "We Must Disarm"- kampanjen ble vist.

Line Begby fra FN sambandet, påpekte FNs betydningsfulle rolle som fredsorganisasjon. Hun viste til organisasjonens viktige rolle i mange konflikter og orienterte om FNs ressurser, muligheter og begrensninger.

Selv om det finnes andre internasjonale fora, så er ikke dette noe alternativ; her er ikke de mindre nasjonene representert. Det finnes ikke noen alternativer til FN.

Hun stilte spørsmålet hva kan vi gjøre, og understreket viktigheten av å kreve at Norge støtter FNs fredsoperasjoner og fokuserer på nedrustning.

Klimaspørsmålet, ble også trukket frem, som et viktig tema relatert til fred; mange konflikter dreier seg om vann og jordressurser.

Begby omtalte religion som en viktig dimensjon i fredsarbeidet. I religion finnes kimen til vold og ufrihet, men også budskap om nestekjærlighet. Interreligiøst samarbeid bidrar til å redusere konflikter. Fremfor alt må skillelinjene dempes.

Davidsen begby

Pål Arne Davidsen, utenrikspolitisk rådgiver i FrP, åpnet med spørsmålet hvorfor man inviterer FrP til å snakke om fred. I et fredspolitisk barometer fikk FrP bunnplassering og i så fall burde Davidsen heller være en krigspolitisk talsmann. Etter en humoristisk innledning slo Davidsen fast at det er bred enighet om norsk utenrikspolitikk. Uavhengig av politisk ståsted så vil alle ha fred.

Davidsen påpekte at fred vedtas ikke, men fred bygges innenfra. Han pekte på forutsetninger som demokrati og frihandel som fundamentale for fred. Økonomisk integrasjon og økonomisk frihet er viktige faktorer for fred.

Til tross for dagens tema om nedrustning, pekte Davidsen på at militærmakt likevel i mange sammenhenger er kan være nødvendig for å trygge fred og sikkerhet.

Direktør i PRIO, Kristian Berg Harpviken, snakket over temaet «En ny nedrustningsagenda?" med fokus på atomspørsmål.
Han viste til positive tegn i verden; om møtet i sikkerhetsrådet den 24. september, rakettskjoldet som blir droppet pga mindre atomtrusler og den store ikkespredningskonferansen neste år.

Harpviken tok fram noen tall: i dag finnes det 25 000 atomvåpen i verden. Det er en stor reduksjon fra 1986, da det fantes 70 000, nesten tre ganger så mange. Likevel tilsvarer dagens atomvåpen en halv million Hiroshima-bomber, eller ti tonn TNT for hver av oss.

Til temaet en ny nedrustningsagende trakk han frem to avtaler som Norge har vært med å fremforhandle - Landmineavtalen fra 1997 og Klasevåpenavtalen fra 2008. Selv om mange nasjoner ikke har signert avtalen setter denne en standard som gjør at disse våpnene brukes mindre nå enn før

Vil den samme strategien virke for atomvåpen. Det er noen fellestrekk. Det er i Norge bred tverrpolitisk enighet om atomvåpennedrustning. Den viktigste avtalen er ikke-spredningsavtalen. En svakhet her er imidlertid dårlig kontrollfunksjon og at de sterkeste aktører ikke har vist mer velvilje.

Men flere land har gitt opp sine våpen. Obama har foreslått en bank for kjernefysisk brensel.

En faktor som Harpviken mener kan fremskynde en nedrustning er en sterkere sivil mobilisering mot slike våpen , slik vi så på 60, 70 og 80 tallet.

harpviken hatef

Leder i Global Peace, Hatef Mokhtar, snakket om fred som en verdi som alle mennesker elsker og trenger. En forutsetning for fred er at man har fred i sitt hjerte, sympati med og tilgivelse for sine medmennesker.

Fred handler ikke om å peke en anklagende finger mot andres religion.

Respekt for hverandres religion, kultur og verdier er det første konkrete skritt mot fred. Konflikter må bli løst ved hjelp av dialog. Vi må utvikle relasjoner til hverandre og snakke sammen. Vi kan ikke påtvinge fred og demokrati på noen ved hjelp av makt.

Tomas Stangeland, fra utenriksdepartementet, ga en verdifull redegjørelse over UDs arbeid for fred og forsoning.

Norsk forsoningspolitikk foregår i mange land og dekker et bredt spektrum av saker. Engasjementet gjelder ikke bare meglerrollen, men det omfatter også humanitær bistand, støtte til FNs arbeid, forskning, menneskerettigheter, interreligiøs dialog og demokratistøtte.

Selv om arbeidet springer ut av en solidaritetsfølelse, så bidrar arbeidet også til Norges egen sikkerhet, samtidig som det gir internasjonal innflytelse. Det er i Norges interesser at vi har en FN-ledet verdensorden.

Noen nyttige kjennetegn ved UDs arbeid er:
- Samarbeid med NGO’er, både internasjonale og norske.
- Prosjekter som støtter ønsket om fred.
- Prosjekter som støtter opp om NGO’er som jobber for fredelige løsninger.
- Politikken vår skifter ikke hele tiden. Vi har ført den samme politikken under flere forskjellige regjeringer. Folk kan stole på oss.

Norge blir spurt om å bistå fordi:
- Vi har bygget opp kompetanse på konfliktløsning.
- Vi har et godt kontaktnett innen bistand.
- Vi har ingen kolonial fortid.
- Vi har ressurser, til dels raske ressurser, slik at vi kan kaste oss rundt på kort tid.

Vi ser på religiøs dialog som viktig. Religiøse ledere kan ofte bistå der politikerne ikke kan. Religiøse ledere har dessuten en troverdighet som politikerne mangler. Vi ser på religion som en del av løsningen.

Norge har ofte hatt en meglerrolle i konflikter rundt om i verden. Men til syvende og sist er det partene i en konflikt som har ansvar for løsningen. De må ta de politiske beslutninger. Det er ikke tilrettelegger som bør få skylden hvis løsningene ikke virker.

stangeland victor
hulya bidragsytere


Victor Lorentzen bidro med musikk og sang

Hulya Durrani ble overrakt UF fredsambassadør diplom for sitt initiativ med sin stiftelse, som arbeider med hjelpearbeid for vanskeligstilte i Afghanistan.

I de avsluttende kommentarene trakk møteleder frem en interreligiøs oppfatningen om Gud som vårt felles opphav og opprinnelse. Han nevnte at en sunn tro på Gud vil gi seg utslag i fellesskap, ansvar, solidaritet, medmenneskelighet, hjelpsomhet, i en grad som ingen lov eller resolusjon kan skape.

Derfor har tro og religion en rolle å spille, også utenfor sin eget miljø, for å fremme nedrustning og bygge en ny kultur med fred. De kan bidra til å oppfylle Dag Hammarskiölds ord "unless there is a spiritual renaissance , the world will know no peace"

Bevertning og sosialt samvær avsluttet kvelden.


Foto: OT, Referat: SM