moenneslandFor mange er fredsarbeidet et politisk engasjement eller engasjement mot våpen. Vi ser på sammenhengen mellom familie og fred og viser til at varig fred må ha sitt grunnlag i harmoniske familier.

 

Det er vanskelig å tenke seg krig eller konflikter i et samfunn eller verden bestående av sunne familier. 

Kveldskonferanse i samarbeid med Global Peace og Internasjonal Helse og Sosial Gruppe IHSG , Håndverkeren konferansesenter 19.2.2007 


Lektor Alf Mønnesland
  
Møteleder åpner å påpeke at familie og fred hører sammen. Familien er mer enn bare en biologisk enhet, etter vår mening er det også et guddommelig ideal og representerer et fredsideal. Hvis menneskeheten skal bli en storfamilie, må vi først lykkes i det små.

Zia Uddin fra Islamic Cultural Center, snakket over temaet "Ekteskapet og familiens betydning for samfunnet". Han sammenlignet synspunkter fra islam og kristendommen. Og han viste til relasjoner mellom ekteskap, familie og samfunn. Endringer i ekteskap og famile påvirker samfunnet og omvendt.

 

"Familien som samlivsform i vårt samfunn"

v. lektor Alf Mønnesland

Foredraget følger i sin helhet:

Lektor Alf Mønnesland
Vi er samlet her i kveld for å snakke om familien og fordi vi er opptatt av familiens situasjon i vårt samfunn. Jeg tror mange vil være enig med meg i at familiens situasjon er svak og truet og at den blir angrepet fra mange sider.

Men la oss først ta litt tid til å finne ut hva er egentlig familien. Er familien et menneskelig påfunn - en praktisk samlivsform for mann og kvinne eller er det en institusjon med en høyere opprinnelse.. Jeg tror at alle mennesker som tror på en høyere makt eller Gud vil være enig i at familien er noe mere enn bare en samlivsform funnet på av mennesker, men at den har sin opprinnelse i Gud og at av alle ting som kommer fra Gud så er familien også noe vi ikke bør tukle for mye med før vi får problemer.

Men familien er ikke en selvsagt ting i det norske samfunn i dag. For mange mennesker er den bare en av mange forskjellige mulige samlivsformer. Mange ønsker ikke å leve i familier enten på grunn av dårlige personlige erfaringer eller fordi de ønsker sin totale ansvarsløse frihet og ikke ønsker å ta særlig hensyn til andre i sin livsutfoldelse.

Hvordan er så holdningen til familien i Norge i dag. Det kan vi finne ut på flere måter, men jeg har tatt en titt på partiprogrammene til noen av de politiske partiene for å finne ut hva de sier om familien. Vi har mange politiske partier, så jeg har plukket ut de to største Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet og dessuten Kristelig folkeparti som har vært spesielt opptatt av å styrke familiens situasjon.

Arbeiderpartiet:
Valg av samliv må være opp til hver enkelt. Arbeiderpartiet går derfor inn for at de juridiske rettighetene til samboende med barn skal styrkes ved at felles foreldreansvar skal gis til samboende på linje med gifte. Vi vil endre ekteskapsloven slik at når ektefeller er enige i skilsmisse og hvor ingen av partene forsørger barn, skal det ikke gjelde noen separasjonstid.

For gifte som forsørger barn skal separasjonstiden fortsatt gjelde. Arbeiderpartiet vil ha en kjønnsnøytral ekteskapslov, og endre barneloven slik at barn født inn i et partnerskap mellom to lesbiske kvinner sikres retten til to juridiske foreldre allerede ved fødselen.

Det virker her nesten som skilsmissen er en del av ekteskapet og rettighetene til lesbiske kvinner er skrevet i samme avsnitt som giftes rettigheter. Altså en familie kan i følge Arbeiderpartiet være en hvilken som helst kombinasjon av to mennesker ser det ut som.

Fremskrittspartiet:
For Fremskrittspartiet er familien et naturlig og nødvendig grunnleggende element i et fritt samfunn. Utgangspunktet og forutsetningen for ethvert familieforhold er at det bygger på frivillighet.

Familien er en viktig tradisjons- og kulturbærer, med omsorgs- og oppdragerrollen som sentrale kjennetegn. Familien er viktig for barnas oppvekst og fremtid. Familien som institusjon er det beste eksemplet på at samfunnsmessige oppgaver kan løses i frivillighet, uten offentlig regulering. En familie defineres som personer som bor i samme husholdning, og båndene til de øvrige husholdningsmedlemmer er ekteskap, samboerskap eller et foreldre-barn forhold. Barn omfatter også adoptiv- og stebarn.

For Fremskrittspartiet er altså en familie omtrent en hvilken som helst samling mennesker som tilfeldigvis bor sammen.

 

Kristelig folkeparti:
Familien er samfunnets grunnleggende enhet. Det er den viktigste arenaen for tilhørighet, nærhet og felleskap, og den beste rammen rundt barns oppvekst. Relasjonen mellom barnet og dets far og mor er den grunnleggende rammen for ethvert barn søm fødes til verden. Undersøkelser viser at ekteskapet er den beste og mest stabile rammen rundt barns oppvekst. Alle barn har rett til å kjenne sitt biologiske opphav.

Familien har betydning for alle partiene, men den er for mange bare en av mange måter å leve sammen på, og det er også uklart hva som menes med en familie.

Hvis familien derimot er en institusjon fra Gud er den ikke noe vi kan velge oss bort fra. Dersom Gud finnes og er absolutt, evig og foranderlig, må hans vilje også være absolutt ikke relativ.

Skål for fred
Utallige undersøker viser også at familien - og da mener jeg en mann og en kone og barn slik vi tradisjonelt har oppfattet den er det som gir barna det beste grunnlaget for å vokse opp og som kan produsere kjærlighet, glede og harmoni som kan være et bidrag til hele samfunnets velvære.

Familien er det beste alternativet. Noen av oss var så heldig å høre professor Skirbekk på et av de tidligere møtene i UFF som snakket om mye forskning som er gjort om familier særlig i USA, men som vi ikke har hørt så mye om i Norge fordi familien ikke er et virkelig tema for norske samfunnsforskere. Det er ikke så moderne å tro på familien for samfunnsforskere.

Det er klart at mange mennesker har opplevd problemer og vanskeligheter i sine familier så hvis familien er den beste samlivsform er det derfor essensielt at vi får den til å fungere. Det er ikke noe som går automatisk. Jeg vokste selv opp i en familie hvor mine foreldre elsket og tok vare på oss barna, hvor vi barn hadde en dyp respekt for våre foreldre og hvor vi kunne føle veldig mye glede og harmoni mellom oss. Jeg har derfor alltid følt at jeg hadde et forsprang foran andre som kom fra vanskeligere familiesammenhenger og jeg kunne se hvordan deres familieproblemer skapte utrygghet og konflikter.

Jeg tror det gjelder alle som har vokst opp i trygge og harmoniske familier at de har satt pris på det de har fått med seg fra sine familier og men det er klart at utrygge og disharmoniske familier hvor foreldrene misbruker alkohol eller er voldelige fører til uendelig mye problemer blant de menneskene som lever opp i slike. Det er imidlertid ikke familiens problem, men problemene til enkeltindividene som den består av.

Hvorfor ønsker vi å komme hjem til våre foreldre og vår familie, uansett hvor vi er i verden og nesten uansett hva vi gjør: Fordi det er kjærlighet mellom familiemedlemmene og Gud er der tilstede mellom dem.

Hva er konklusjonen av dette? At familier har sine problemer, men disse skyldes ikke familien som institusjon. Vi har ikke noe alternativ til familien, men vi må få familiene til å fungere for alle mennesker og vi må se på årsakene til at familiene ikke fungerer i alle tilfeller og gjøre noe med disse årsakene.

Hvordan må familien fungere. Det er jo klart at den er en samling av enkeltindivider, men ikke en tilfeldig samling enkeltindivider. Grunnlaget må være en mann og kvinne som elsker og ønsker å elske hverandre. Da vil kjærlighet uvilkårlig oppstå mellom dem og den vil utvikles og omfatte barna. Ingen samlivsform vil fungere dersom de som lever sammen er der bare for å tilfredsstille sine egne personlige behov og familien er intet unntak. En familie og ethvert annet menneskellig fellesskap fungerer når medlemmene lever for hverandre og ikke bare for seg selv. Det å leve for andre er ikke alltid lett, men det er den beste måtenå leve på. Dersom familien som sådan heller ikke lever for seg selv, men for en høyere hensikt, for samfunnet eller nasjonen eller Gud, vil harmoni og glede være tilstede i denne familien og andre mennesker vil tiltrekkes av denne familien.

Jeg vil si at de tankene om familien som jeg vil presentere her har jeg hentet fra FFVE som er en søsterorganisasjon til UFF og som eksisterer i 180 land over hele verden.

Familien skal være en skole i kjærlighet. Den er desverre for mange en skole hvor elevene - dropper ut ganske tidlig fordi de har hatt en manglende forståelse av hva som kreves fra starten av. Ingen har fortalt dem at sann kjærlighet ikke er det samme som forelskelse og sex.

Skilsmisse blir da en grei utvei når man føler at problemene blir for store. Problemet er at alle lider ved en slik avgjørelse og det viser seg at det blir vanskeligere for de som har opplevd en skilsmisse å inngå stabile forhold senere. Som utallige undersøkelser viser er skilsmisse med barn tilstede veldig skadelig for barna. Et barn vil føle det som om det selv deles i to - at hele dets fundament rakner og i tillegg kan de også bli bedt om å velge mellom en av foreldrene - noe som jo er et umulig valg for et barn. Det er ikke noe rart at barn i en slik situasjon får problemer med sitt eget selvbilde, på skolen og overfor venner. Denne situasjonen er ikke barnas feil, men deres små hjerter får sår som aldri vil helbredes helt. Hvem skal gi dem tilbake den foreldrekjærligheten som ble tatt bort fra dem?

Et ekteskap innebærer inngåelsen av et løfte og gjerne en kontrakt om å leve sammen og holde ut trass i om vanskeligheter skulle oppstå. Den legger et visst press på partene om å holde sammen for det er mange ting som kan true det. Ekteskapet er en institusjon for å beskytte spesielt barna og verne dem mot følgene av en skilsmisse.

Men mange mennesker liker ikke dette løftet - og det er klart man ikke har lyst til å avgi et løfte man ikke vet om man vil holde - og derfor flytter de bare sammen uten noe løfte og vanligvis uten noen kontrakt seg imellom. Som vi så tidligere ønsker blant annet Arbeiderpartiet at situasjonen til samboende par skal likestilles med ekteskapet. Man kan jo tolke dette på flere måter, men det representerer i allefall ingen styrking av ekteskapet og familien. Har man ikke gitt noe ekteskapsløfte til hverandre er det jo heller ikke noe løfte å bryte om man flytter fra hverandre. Det er jo klart at dette fremmer mobiliteten inn og ut av forhold og er en katastrofe dersom det er barn tilstede.

Jeg mener det er fundamentalt å innse at familien ikke bare er en menneskelig samlivsform men at den har fundamentale åndelige verdier i seg. Mennesket består ikke bare av en kropp med fysiske behov, men vi har også åndelige behov som må tilfredsstilles for sannhet, skjønnhet og godhet. Uten at de tilfredsstilles vil vi bli ulykkelige, deprimerte og ensomme selvom vi har alle mulige fysiske behov dekket. Familien er den institusjon som kan dekke disse åndelige behovene.

En god familie senterert om Gud og åndelige verdier er en enorm styrke for et menneske å vokse opp i og den er en garanti mot de farene som truer unge mennesker fra alle kanter i dag som selvmordstanker, narkotikaproblemer, kriminalitet, seksuell utnytting osv. Vil en ung jente eller en ung gutt komme på tanker om å begå selvmord i en familie hvor de kan motta omsorg og sann kjærlighet fra sine foreldre og hvor det lever i harmoni med sine søsken og har håp og tro på sin egen og familiens fremtid. Overhode ikke.

Gjennom mitt eget arbeid i videregående skole i Norge i en god del år er det absolutt klart for meg at familiens situasjon og funksjon har stor betydning for elevenes trivsel og skolesituasjon. De som kommer fra en støttende og harmonisk familiebakgrunn har uendelig mye større sjanse til å gjøre det bra på skolen enn de som kommer fra ødelagte eller konfliktfylte familier. Jeg er overrasket over at ikke flere lærere og skoleledere ser dette og sier klarere fra om det.

Vi er nødt til å satse på familien, men vi må få familien til å fungere. Unge mennesker som skal starte familie må få en opplæring i hvordan lykkes med sitt familieliv. Hvor mange får det i dag? Vi har den familien vi kommer fra å se på, men hvis den ikke har vært god har vi ikke noe godt eksempel å ta mønster av. Hvordan skal vi klare å bygge gode familier uten at vi vet hva det er vi skal skape?

Det er hva vi må satse på og det er hva FFVE arbeider for - nemlig en felles forståelse av hvilke verdier familien skal bygge på. Det finnes mye kunnskap om hvordan vi kan skape gode familier i vår verden i dag, men denne kunnskapen må ut til de som trenger det og som er i ferd med å danne familier. Det er så altfor mye kunnskapsløshet og forvirrig ute og går. Og unge mennesker trenger eldre menneskers gode erfaringer. Så mange unge mennesker føler seg alene i verden og mangler voksenkontakt og de er fundamentalt forvirret i det samfunnet vi lever i og har intet håp for fremtiden. Og når vårt håp for fremtiden blir borte er det ingen grunn til å leve lenger. Slik ser mange unge mennesker på sin situasjon i dag.

Vi må også slå fast en gang for alle at en familie ikke er hvilken som helst samling av mennesker som tilfeldigvis bor sammen, men at det er en mann og en kvinne og barn. Besteforeldre og oldeforeldre hører også med til familien. Men å kalle et forhold med to lesbiske mødre og deres barn som enten er unnfanget av en eller annen mann ute i verden eller som er adoptert - for en familie er et misbruk av familiebegrepet og det er et forhold som eksisterer for å tilfredsstille disse kvinnenes egne behov - ikke barnas. Det er en rent egoistisk konstruksjon. Er det noen som tror at to lesbiske mødre kan være gode rollemodeller for en sønn som søker etter sin identitet og selvforståelse som mann? Eller at to mannlige partnere kan være gode rollemodeller for en ung jente?

Å adoptere er ikke galt, noen ganger er det nødvendig å adoptere, men det er ikke den beste løsning for et barn. Å være en ekte sønn eller datter innebærer at vi har et nærmere forhold til våre foreldre enn om vi er adoptert. For en mor eller far å oppdra barn alene er også mange ganger nødvendig, men det er ikke den beste løsning. Barn trenger en mor og en far. Mann og kvinne er ikke like. Vi er skapt forskjellig og har forskjellig utseende og egenskaper og vi kan representere forskjellige viktige egenskaper for våre barn.

Vi lever i en tid med en fundamental forvirring angående hva som er menneskehetens egentlige hensikt og hvordan vi kan realisere fred og harmoni på jorden. Løsningen på disse problemene ligger i familien hvor Gud bor sammen med menneskene. En familie hvor mann og kvinne elsker Gud hverandre og sine barn kan ikke resultere i noe annet enn fred og fremgang for denne familien og for den nasjonen og den verden som den befinner seg i.

Hatef Mokhtar
Altfor mange mennesker har til nå gjort hva de har kunnet for å diskreditere familien som den enestående institusjon den er. Vi trenger derfor å starte en bevegelse for å vise familiens betydning og verdi for alle mennesker. Tiden er overmoden for en slik bevegelse.
Foredraget ble etterfulgt av kaffepause og bevertning.
Etter kaffepausen talte Hatef Mokhtar, leder for Global Peace snakket over temaet "Familyrelations as a necesity for Peace".

Knut Holdhus ga en powerpointpresentasjon over "Familien som en skole i kjærlighet".

Møteleder avsluttet med diktet: Søskenringen av Jan Magnus Bruheim.

Ein natt då eg låg og drøymde,
Drøymde eg om eit band.
Eit band som gjekk over alle
grenser, og alle land.
Ein drøymer så mangt. Men undren
vart eg vel då eg fekk sjå
At dette eg trudde var eit band
Tok til å livna - og gå.
Då såg eg tusentals hender
Hekta i hop til eit band
Som gjekk over alle grenser
Og gjekk gjennom alle land.
Det var både ung og gammal,
Det var små born med far og mor.
Dei laga så sterk ein syskenring
Som rakk kring den heile jord.

Bruheim beskriver en visjon der alle mennesker er søsken. Mennesker har alltid drømt om fred, men mange har kun sett på det som en utopi. Hvis en slik verden også er Guds ønske så kan vi ikke bare resignere og se på det som en utopi. Vår grunnlegger Dr. Moon sier at tiden er kommet - som profeten Esaias sa - til å smi våre sverd og spyd til hakker og vingårdskniver.

Han sier videre i en fersk tale at "vi lever i den mest velsignede og opphøyde tid i historien. Tiden da den korrupte verden drev ødeleggelse av menneskeheten og tillot onde personer å leve bedre enn andre, er forbi. Våre gode forfedre er med oss, snart vil nasjoner og folk som virker sterke og mektige endre kurs og følge denne veien."

Jeg tror han har rett. Toynbee sa engang at enten lærer vi å leve sammen som søsken eller så forgår vi som tåper. I vår globale tid er det ingen annen strategi for fred enn å samarbeide.

 




UNIVERSELT FREDSFORBUND
er norsk avdeling av Universal Peace Federation, UPF, som ble stiftet av dr. Sun Myung Moon 12. september 2005 i New York. UPF er en NGO med generell rådgivende status i FNs økonomiske og sosiale råd, ECOSOC.

Adresse

Colbjørnsensgate 8c
Oslo

Kontakt

Telefon: +47 92081299
Epost adresse: post@fredsforbundet.no

Personvernerklæring

Les personvernerklæring her


Del oss:   
Del på Facebook Del på Twitter

Innhold © Universelt Fredsforbund. Webdesign ©2012-2023 Web Norge