God markering av FNs internasjonale familiedag på Diakonhjemmet Høgskole.
Tre panel-deltakere belyste temaet om barnas beste fra ulike perspektiv; Marete Agerbak-Jensen fra Unicef, professor Ola Didrik Saugstad fra Rikshospitalet og Øyvind Håbrekke fra Stortinget.
Møteleder Steinar Murud, påpekte at familiedagen var mer enn en familiedag, det er en fredsdag også. Fordi fred begynner på grasrota, i hver enkelt familie. Trygge stabile forhold i hjemmet vil ha uvurderlige konsekvenser for samfunnet. Dagen er derfor vel verdt å markere!
Merete Agerbak-Jensen, kommunikasjonsdirektør i Unicef Norge snakket om temaet barn i Norge – bare velstand.
Som en introduksjon viste hun imidlertid til mange positive trekk i den internasjonale utviklingen. Barnedødeligheten er sunket fra 35.000/dag i 1991 til 19.000/dag i 2013.
Ekstrem fattigdom er også halvert. Det samme er mødredødeligheten. I tillegg dør færre av hiv/AIDS og tuberkulose. Og nå er det bare tre land i verden med polio: Pakistan, Afghanistan og Nigeria. Flere har rent drikkevann. Tallet på mennesker uten rent vann er halvert.
Men hun understreket også utfordringene. Ulikhetene i verden øker. 165 millioner barn er underutviklet pga feilernæring. 20% fullfører ikke barneskolen (120 millioner barn). Og bare 60% går videre etter barnetrinnet – færrest jenter. I tillegg rammer klimaendringer og katastrofer de marginaliserte gruppene mest. Og befolkningsøkningen fortsetter. I 2050 kommer dessuten 67% av menneskeheten til å bo i byer. Dette er en utfordring for barna!
For barn i Norge viser den ferske Unicef rapporten viser at norske barn ligger som nummer to på rankinglisten over barns levevilkår.
Agerbak-Jensen påpeker imidlertid at det ikke er en klar sammenheng mellom denne rangeringen og barns egen oppfatning av tilfredshet.
Barn i land som Hellas og Spania, som ligger langt lavere på rankinglisten kommer høyere når de blir spurt om egen tilfredshet.
Årsakene kan være flere, forskjell i familiekultur og nære relasjoner, mellom land i nord og sør kan spille inn.
 |
 |
| Merete Agerbak-Jensen, Unicef | Professor Ola Didrik Saugstad, Uio, Rikshospitalet |
Ola Didrik Saugstad, professor i barnesykdommer ved UiO og bestyrer ved pedriatisk forskningsinstitutt på Rikshospitalet snakket over temaet; bioteknologi - muligheter og begrensninger.
Saugstad åpnet slik:
-Jeg skrev en bok ”Barnets første leveår” om dette temaet. Jeg skrev også en kronikk i Aftenposten om det med overskriften: Hvem ”eier” et barn?,
-Foreldrene bidrar selvsagt med gener til barnet, men skal man kunne velge hvilke gener et barn skal ha? Skal man kunne fjerne barn med visse gener? Det er problemstillinger vi står overfor i dag.
I 1989 vedtok FNs generalforsamling FNs konvensjon om barns rettigheter.
-Det er selvsagt etiske utfordringer ved livets begynnelse. Men etikkens origo (faste punkt) er hvordan vi tar vare på de svakeste blant oss.
-Det foregår en samfunnsdebatt nå om tidlig ultralyd. Man snakker om å utvide tilbudet til å omfatte ultralyd i uke 11-13, men her må vi forstå at det er få tilstander man kan diagnosere så tidlig i svangerskapet.
-Debatten har dreid seg mye om downs syndrom. Og dét er noe man kan oppdage ved tidlig ultralyd. Dette er den vanligste årsak til mental retardasjon. 90-95% av dem som blir påvist, blir abortert.
-I 1984 oppdaget man et biokjemisk stoff hos moren som ville vise om barnet hadde kromosomfeil.
-Nå debatteres det om tidlig ultralyd, men det som kommer, er noe langt mer. Vi er på vei mot DNA-samfunnet. En gravid kvinne vil få rett til å se fosterets genom. Man har allerede funnet en metode til å vise fosterets DNA i morens blod. Det er vanskelig å stoppe denne utviklingen.
-Hvem beskytter fosteret? Fostre og barn er truet i vår kultur, men det dreier seg dessuten om å beskytte oss alle.
-Ved hjelp av preimplantasjonsdiagnostikk kan man velge ut fostre med spesielle egenskaper.
-I debatten om surrogati og moderskap er det blitt påstått at det er intensjon og vilje som avgjør foreldreskap. Men barneloven sier at det er kvinnen som føder barnet, som er mor. Jeg blir litt engstelig over dette intensjonsargumentet, sa Saugstad.
-Groningen-protokollen er en protokoll for hvordan man kan avslutte livet til syke nyfødte. Eutanasi er tillatt i Nederland, men ikke for barn under 12 år. En reaksjon på Groningen-protokollen har vært: ”Stopp å drepe babyer!”
Barn trenger noen som forsvarer dem. Et godt forsvar for barn og fostre i vår kultur er begrepet Imago Dei, at vi er skapt i Guds bilde.
-Ingen eier et barn. Vi er i ferd med å få et samfunn der mange tror at de eier et barn, og oppfører seg slik, konkluderte Saugstad .
Øyvind Håbrekke fra KrF og andre nestleder i Stortingets familie- og kulturkomité, snakket om rammeverket for barn og unge.
-Jeg ble gitt et stort tema å tale om, men jeg skal konsentrere meg om ekteskapet. Det er mange syn på det i dag. Jeg vil ta for meg ekteskapet og hva det betyr i vår tid.
Hva er et barn, en unge? Synet på barn har alltid vært i endring. Er et barn likeverdig med oss andre? Det har ikke vært en selvfølgelighet. Barn har vært objekt, men er etter hvert blitt betraktet som subjekt.
Kan barn bli sett på som bidragsytere økonomisk.
Det har skjedd viktige endringer i synet på bruk av vold i oppdragelsen her i Norge.
Allmenn stremmerett kom i 1913. Det var ikke på agendaen i 1814. Neste år er det tohundreårsjubileum for Grunnloven. Eidsvolls-mennene var ikke dumme; de var barn av sin tid. Man gikk i takt med sin tid. Menneskesynet har forandret seg. Vi har rettigheter nå og Barnekonvensjonen.
-Tidens krav er at skole og samfunn må gjøre mer for barna. Det er kommet et forslag om mer mat på skolen. Det skal gi mer læringsutbytte. Det er et forslag om mer fysisk aktivitet på skolen. Skolen må tilby mer. Det blir tibudt leksehjelp på skolen. Det er ikke foreldrene som skal gi det. Mer og mer ser vi at det virker som om mange vil at kommune og stat skal overta foreldrenes rolle.
-Hvilken rolle har da familien i velferdsstaten med alle dens gode intensjoner? Det ser ut til å være bred enighet om at barnas beste må komme foran det biologiske prinsipp. Hva tilbyr vi da barn som blir tatt bort fra sitt hjem? Hvordan behandler vi barna som samfunnet må ta ansvaret for? Det er vanlig at de flyttes i 5-6-7, opptil 10 ganger og blir plassert i forskjellige institusjoner og fosterhjem. Dette er statlig omsorgssvikt!
-Hva er ekteskapet i 2013? Det blir lett omtalt som en utdatert institusjon. Ekteskapet står imidlertid fortsatt sterkt, men på en annen måte. Ekteskapsloven ble endret for fem år siden. Stortinget/regjeringen ønsket likeverd og rettferdighet for homofile og lesbiske. Man forsto imidlertid at ekteskap og foreldreskap er to ting som hører tett sammen. Regjeringen endret derfor også adopsjonsloven og bioteknologiloven! Det har hele tiden ligget en antidiskrimineringslogikk bak. Og når man har sagt a, må man også si b og deretter c og hele alfabetet! Det er fem år siden ekteskapsloven ble endret, og fem år er for kort tid for en skikkelig evaluering. Det er vel ingen som hevder at det er en menneskerett å få barn! Men indirekte sier man det hvis man forsvarer retten til befruktning.
-I kraft av dagens logikk kan alle kvinner stille opp og kreve av helsevesenet å få hjelp til å få barn. Hvis det blir en menneskerett å få barn, blir det som å bestille et produkt , istedenfor som vanlig å bli strålende glad for å motta den "gaven" som det er å få barn!
Ekteskap og barn må aldri bli en kamparena for diskriminering, avsluttet Håbrekke.
Spørsmål og kommentarrunden etter kaffepausen åpnet for interessante betraktninger.
Et grunnleggende spørsmål var hvorfor det ikke bevilges mer til forebyggende tiltak enn til reparasjon. Skulle vi ikke støtte programmer som støttet familier, som et tiltak for å unngå mange sosiale problemer senere?
Politiske myndigheter har gode intensjoner og de akutte problemene må selvfølgelig gis prioritet. Men en langsiktig politikk for å styrke familiekulturen kan vise seg å være en god investering på sikt.
Møteleder avsluttet møtet med spørsmålet om familiene skulle tilpasse seg samfunnet eller om samfunnet skulle tilpasse seg familiene?
-Tar vi konsekvensen av at familien er en grunnleggende enhet i samfunnet? Han uttrykte at familien burde fungere som et nav i samfunnsmaskineriet og være en leverandør av verdier.
Han uttrykte bekymring over at om vi ikke manøvrerer godt gjennom de politiske og teknologiske utfordringene vi diskuterer, så kan vi komme inn i en situasjon det er vanskelig å komme ut fra.
Uansett, spørsmålene som ble diskutert er ikke enkle og svarene kan være enda vanskeligere å gi. Vi kan alle ha gode motiver, men det ble i tillegg uttrykt viktigheten av å alltid prioritere barnas beste i vår streben etter å bygge et bedre samfunn og verden.
Tekst: Knut Holdhus/Steinar Murud
Foto: Ole Toresen
