De 77 ofrene fra 22. juli døde alle i tro og tjeneste for et bedre samfunn og en bedre verden. Deres død rommer rommer enorm sorg, uerstattelige tap og en ubegripelig tragedie. Men deres drøm vil leve videre i våre sinn og hjerter. Vi vil bringe deres drøm til virkelighet.
Nordal Grieg skriver om disse "..sterke, de rene av hjertet som ville og våget mest". Han skrev i en annen tid og i en annen situasjon, men hans idé om hvordan vi bærer ofrenes visjon videre er relevant.
Han sier: "..De vil ikke sørges til døde, men leve i mot og tro. Bare i dristige hjerter strømmer de falnes blod".
Slik vi hedrer de som omkom, ville deres ønske være å løfte oss opp, i håp om at vi kan seire. Han sier det slik: "De øket det livet de gikk fra. De spøker i nye menn. På deres grav skal skrives:
De beste blir alltid igjen".
Å la ofrenes drøm leve videre i være hjerter er beste måte å hedre dem. Vi skylder dem det!
DE BESTE
(forkortet)
 |
Døden kan flamme som kornmo;
klarere ser vi enn før
hvert liv i dens hvite smerte:
det er de beste som dør.
De sterke, de rene av hjertet
som ville og våget mest;
rolige tok de avskjed,
en etter en gikk de vest.
De vil ikke sørges til døde,
men leve i mot og tro.
Bare i dristige hjerter
strømmer de falnes blod.
De øket det livet de gikk fra.
De spøker i nye menn.
På deres grav skal skrives:
De beste blir alltid igjen.
Nordal Grieg
