«World Interfaith harmony Week»..
ble markert torsdag 4.februar med et tverreligiøst webinar. Dagens tema var å bygge broer på tvers av grenser. Fem talere bidro med hvert sitt perspektiv.
Imam Sayed Masih Soltani, imam i Kawther Al-Nabi, var første taler. Han snakket om brorskap.
For denne dagen 4. februar er også første markering av «International Day of Human Fraternity» - internasjonal dag for menneskelig brorskap. Dette er en FN dag, som i stor grad er blitt til etter inspirasjon av dialogen mellom pave Frans og Dr. Ahmed Al Tayyeb, storimam i Al Azhar moskeen i Egypt.
Imam Soltani formidlet (sjia-)islams perspektiv på brorskap og sa:
-Det er svært viktig med brorskap. Den første imamen for sjiamuslimer og den fjerde kalif for muslimene heter Ali ibn Abi Talib. Han sier at alle du ser rundt deg, er dine brødre og søstre…vi er fra samme mor og far når det gjelder vår skapelse.
og han kommenterte også om individualisme:
-Dagens samfunn går veldig mye i retning av enkeltindividet. I stedet for å ta vare på hverandre, er vi mer opptatt av å ta vare på oss selv. Ja, det er riktig at vi skal ta vare på oss selv for å klare å ta vare på andre og hverandre, men poenget er at vi blir så opptatt av oss selv. Vi får ikke tid til å ta vare på andre og hverandre.
-Brorskapet forteller oss at vi skal ta godt vare på hverandre. Vi skal gi plass til hverandre. Vi skal leve slik at når vi ser hverandre, skal vi spre glede, fred og kjærlighet, i stedet for hat, i stedet for å mislike hverandre. I stedet for å kjempe mot hverandre, kan vi holde hverandres hender og få en bedre verden for oss selv og de neste generasjoner.
Soltani uttrykte ønske om å kunne delta på flere slike møter og avsluttet med Inshallah.
Bhante Manirathana er hovedmunk i Oslo Vihara Buddhisttempel. Han snakket om kjærlighet og hvordan den kan utvikles.
Bhante snakket om det buddhistiske konseptet metta, fra språket pali, som ofte blir oversatt med kjærlighet. Han sier:
- men egentlig betyr det mer enn kjærlighet. Det kan for eksempel bety vennlighet, velvilje, empati, omsorg, medfølelse. I buddhistisk tro er dette en guddommelig egenskap. Det fjerner klamring til en negativ sinnstilstand ved å dyrke godhet mot alle vesener, ikke bare sine nære og kjære. Man utstråler vennlighet og omtanke til alle, uten grenser, mot sine venner og uvenner.
Metta gir sosial tilhørighet:
-Ved å praktisere mettā eller vennlighet får man flere positive følelser og en større følelse av sosial tilhørighet, samtidig som man reduserer negative følelser som hat, sinne eller vrede.
Men det kommer ikke av seg selv, du må selv ta initiativ og ønske det selv, sier han:
-Praksisen begynner med at en selv ønsker: "Måtte jeg være vis og fri og fri fra all lidelse". Man må ha noe å dele med andre. Hvis man ikke har noe, er det ikke mulig å dele med andre. Et veldig lettfattelig eksempel: Hvis jeg ikke har mat eller penger, og noen kommer og ber om det, kan jeg ikke gi ham eller henne noe, fordi jeg selv ikke har det. Slik er det også med kjærlighet eller vennlighet. Det må først utvikles innen en selv, og kan så utvides til å deles med andre vesener, nye horisonter og verden.
En praksis som går over grenser:
-Dette begrepet vi kaller mettā eller vennlighet, praktiseres i hele verden. Man trenger ikke å være buddhist. Hvem som helst kan gjøre det. Denne prosessen kan vi utvide, uten grenser, ikke bare til våre egne mennesker, ens egen gruppe, egen nasjonalitet eller religiøs bakgrunn. Vi kan gå over grenser. Å praktisere samme kjærlighet, samme vennlighet til alle vesener er det vi kaller mettā eller vennlighet.
Awais Ejaz Ahmed er leder i Minhaj dialogforum, snakket om praktiske måter for å bygge broer på tvers av ulikheter og skape et harmonisk samfunn
Han nevnte tre nivåer for å bygge broer på tvers av grenser. Det er myndighetsnivå, organisatorisk nivå og individnivå.
Om myndigheter sa Awais:
-myndighetene i et land har et særansvar for å sørge for at folk med tilhørighet til ulike religioner, kulturer, politiske standpunkter og lignende, kan leve i sameksistens med hverandre. Dette gjøres blant annet gjennom lover mot diskriminering. Det gjøres ved å erkjenne at et problem er et problem, og sette inn tiltak, slik vi nylig har sett i form av Handlingsplan mot diskriminering og hat mot muslimer i Norge.
Som individ sa han:
-Her dreier det seg om hva hvert enkelt menneske gjør for å skape et harmonisk samfunn. Det dreier seg om å ikke isolere seg, men heller integrere seg og delta aktivt i samfunnet man lever i.
Og han sa man må:
-ta ansvar for å få til ønskede endringer gjennom politiske prosesser, og ikke ved å skape en oss-mot-dem-mentalitet.
Og om organisasjoner sa han:
- Her hører trossamfunnene med, kirker, synagoger og alle frivillige organisasjoner. Veldig ofte er det disse organisasjonene og trossamfunnene som tiltrekker seg folk med samme interesse og bakgrunn. De kan være de beste pådriverne for å skape gode holdninger både på individ-og samfunnsnivå.
Awais nevnte til slutt flere gode praktiske eksempler fra egen virksomhet, med alt fra konflikthåndteringskurs, dialoggruppe, sosiale prosjekter sammen med andre trossamfunn. Han nevnte også fellesprosjekt med kristne i Pakistan og organisering av kollektive bryllup for par med dårlig økonomi der alle kostnadene er dekket av Minhaj Wefare Foundation.
Daniela Rapisarda er postdoktor på Menighetsfakultetet og snakket om religiøse aspekter ved migrasjon. Daniela som selv er fra Italia har et spesielt forhold til Middelhavet og spør: er det er et hav som skiller eller forbinder? Ulike kontinenter, nasjoner, kulturer og religioner er jo knyttet til Middelhavet.
Daniela tok opp eksempelet Lampedusa som er et mål for mange immigranter. Mange mennesker har mistet livet i forlis utenfor øya. Det italienske «Mare Nostrum» initiativet ble etablert for å redde migranter, men ble etter hvert erstattet av et europeisk program under byrået Frontex.
Fokuset skiftet fra beskyttelse av mennesker til beskyttelse av grensen. Antall dødsfall i Middelhavet økte etter lanseringen av Frontex-programmet. Men tiltakene for å beskytte Europas grenser lykkes ikke i å stoppe immigrasjonsstrømmen.
Det som trengs, er en måte å regulere migrasjon på som er lovlig og trygg.
-Protestantiske kirker i Italia laget et program kalt Mediterranean Hope – Middelhavshåpet. Igjen registrerer vi en symbolsk omdefinering av Middelhavet, denne gangen som sted for håp, sier Daniela.
Flere aktivister i Mediterranean Hope-prosjektet jobber på øya Lampedusa. En viktig del av arbeidet deres er å møte migranter som når øya, og ta imot dem med det som kalles «et menneskelig ansikt».
Vi trenger å reflektere over hvordan trossamfunn kan forstå og praktisere gjestfrihet. Møter over Middelhavet er ofte interreligiøse møter. Migrasjon kan også forstås som en unik mulighet til å møte mennesker med religiøse opplevelser som er forskjellige fra våre, og sammen bygge broer, sier Daniela.
Steinar Murud, leder i Universelt Fredsforbund, bidro med et historisk perspektiv på forholdet mellom religioner. I korstogenes tid var muslimer og kristne vantro i hverandres øyne, ikke bare det, de var også fiender. Hvorvidt du var et godt eller dårlig menneske ble bestemt av hvilken religion du tilhørte, uten nyanser.
Frem til i dag har det vært en stor utvikling i forholdet mellom religionene, senest uttrykt i enigheten mellom pave Frans og storimam Ahmed El Tayeb.
Murud sa at denne utviklingen vitner og at det finnes en god kraft, en guddommelig kraft, som fører utviklingen i riktig retning til tross for alle negative krefter.
Dette gir håp om at utviklingen vil fortsette videre inntil hele menneskeheten er omfattet av et internasjonalt menneskelig brorskap.
Han sa at religion og religiøse mennesker har en viktig rolle å spille i å påskynde en sik utvikling. Og i den sammenhengen er fred og samarbeide mellom religionene viktig og en forutsetning. Han siterte tilslutt storimam Nasaruddin Umar fra Indonesia som sa: "fred mellom religionene er en forutsetning for fred i verden".
Tekst: Steinar Murud
