Tverreligiøse uke markert på Grønland menighetshus..
Den interreligiøse FN-uken «World Interfaith Harmony Week» ble markert i Grønland menighetshus torsdag 4. februar.
Årets tema var «veier til forsoning». En tid med store spenninger mellom religioner og kulturer gjorde temaet spesielt aktuelt.
World Interfaith Harmony Week i Grønland menighetshus
Møteleder ønsket velkommen med en orientering om dette FN initiativet som begynte for 6 år siden. Ingen kunne dengang forutsi hvilke alvorlige utfordringer som lå foran oss.
En ting er sikkert, uten en forsonende innstilling mellom mennesker, vil det være vanskelig å gå en lys fremtid i møte.
Oslos varaordfører Khamshajiny Gunaratnam åpnet med en hilsen om toleranse. I et samfunn med religiøst og rasemessig mangfold er det behov for en stor grad av toleranse. Vi er ulike, vi er de vi er.
"Vi kan ikke sensurere andre eller redusere andre til å være og mene det samme som oss. Vi må vise toleranse."
Et samfunn med et stort mangfold har mange verdier så lenge det bygges på toleranse, avsluttet Khamshajiny Gunaratnam.
Hennes innlegg ble fulgt av en lystenningsseremoni for fred.«Et bilde sier mer enn tusen ord», heter det i et ordtak. Den enkle seremonien oppsummerte i en symbolhandling hva den interreligiøse uken går ut på: å skape fred og harmoni mellom mennesker fra forskjellige bakgrunner.
Lys for fred
Kapellan Sjur Atle Furali fra Den norske kirke, sunni-imam Ikram Akram fra Basim Naqsbam, shia-imam Syed Mashi Soltani fra moskéen Qawther Al Nabi, pramaha Abhinin Boontan fra Wat Thai Norge og Peter Keogh fra Brahma Kumaris, tente sine lys, en etter en.
Lystenningsseremonien ble etterfulgt av et panel omkring temaet «forsoning». Kapellan Sjur Atle Furali snakket om «tilgivelse». For mange er ordet knyttet til det religiøse. For mange kan det være vanskelig å bruke ordet i en sekulær sammenheng.
Uansett så er det relevant. Vi opplever enorm en strøm av flykninger til vår del av verden i disse dager. De fleste har sterke historier å fortelle. Og i mange tilfeller kan strømmen av flyktninger ha en sammenheng med europeisk krigføring i deres del av verden. Derfor bør vi være ydmyke i møte med alle som kommer hit til Norge.
Imidlertid så finnes det ikke fribilletter for flykninger til vår kultur. Møtet mellom flyktningene og Norge må våre forsonende. Norge må lytte til fortellingene og høre deres historie. Vi må våge å ta en vanskelig dialog. Gjennom dialog finner vi krefter til å tilgi. Tilgivelse handler om å gå videre. Og tilgivelse handler om å finne veier til forsoning, avsluttet Furali.
Imam Sayed Masih Soltani talte over temaet «Hvem er min fiende?» Soltani påpekte at «ord» kan utløse krig og konflikt. Vær derfor forsiktig med bruk av ord. Ens valg av «ord» kan skape misforståelser. Noen ganger er det en god strategi å slutte å argumentere, selv om du mener at du har rett. Er det alltid verdt å vinne argumentasjonen, men tape freden?
Misunnelse kan være en viktig årsak til fiendskap.Men hva er årsaken til misunnelse? Det kan være forskjellen på fattig og rik og forholdet mellom dem. I et samfunn kan denne forskjellen skape store problemer.
Forskjellsbehandling mellom en minoritet og en majoritet er også farlig. Når majoriteten ikke tar nok hensyn til minoriteten får det alltid uheldige konsekvenser.
Imam Soltani nevnte også misforståelser og uvitenhet som en forklaring på konflikten mellom to parter. Gode spørsmål og en god samtale kan løse opp mange vanskelige forhold.
Steinar Murud, leder i Universelt Fredsforbund, tok opp temaet «forutsetninger for forsoning».
Murud påpekte den religiøse betydningen av begrepet forsoning. I kristendommen brukes begrepet om forholdet mellom Gud og menneske. Mennesket falt bort fra Gud og må forsones med sin Skaper. I videre forstand har alle religioner sine veier for å forsones med sin Gud.
Forsoning kan også handle om forholdet til seg selv. Det er ikke alle sider ved eget liv man er like stolt av. For å leve gode liv må finne en vei til forsoning også i eget liv, i forhold til seg selv.
Men det vi er mest opptatt av, er forsoning i forhold til andre mennesker. Når alt kommer til alt, henger vel alle disse sammen, både forholdet til Skaperen, til en selv og forholdet til andre.
Uansett, i alle konfikter snakker vi alltid om to parter som er kommet alvorlig på kant med hverandre. Så lenge dette fortsetter vil begge parter lide og leve i utrygghet. Derfor bør det være i begges interesse å forsones så snart som mulig. Og det er mulig, men det krever noe fra begge. Kanskje høres det enkelt ut, men altfor ofte rettes pekefingeren på den ene part. Det er få som spør; hva kan jeg gjøre? . Det burde vi gjøre oftere, avsluttet Murud.
 |
 |
Anja Toresen fra "Ung Dialog" Victor Lorentzen
Avslutningsvis ble to praktiske prosjekter presentert. Imam Ikram Akram introduserte sitt eget prosjekt for vanskeligstilte innvandrere. Med sin bakgrunn i arbeid mot rusmisbruk, tok han initiativ til Hassami Hussaini Welfare senter som hjelper unge mennesker inn i et positivt spor.
Anja Toresen, prosjektmedarbeider i Ung Dialogs prosjekt mot radikalisering og ekstremisme, snakket om deres arbeid blant unge fra ulike trossamfunn.
Kvelden ble avsluttet med «mykje lys og mykje varme» i Victor Lorentzens fremføring. Lett bevertning og sosialt samvær avsluttet kveldens program.
Ikram Akram om sitt sitt sosiale engasjement for ungdom
Takk til alle som bidro med gjennomføringen av arrangementet!
Foto: Mandeep Punian
Tekst: Steinar Murud
