topp

Universelt Fredsforbund, UF

er en global allianse av personer og organisasjoner med en felles oppgave å bygge en verden i fred; med frihet, harmoni, samarbeid og velferd for alle. UF er ledet av visjonen om at hele menneskeheten er en global familie med Gud som foreldre.sann-kjerlighet

"Sann kjærlighet er idealet og det veiledende prinsipp for Universelt Fredsforbund"
Kinesisk kaligrafi med mottoet til Universelt Fredsforbund

Gi et bidrag til fredsarbeidet!
UF arbeider for å bygge en global fredskultur basert på forståelse, respekt, samarbeid. Vi er avhengig av givere og er takknemlig for alle bidrag. Send din støtte til konto 1644 21 54 558. Tusen takk for din hjelp!

God bakgrunn for meditasjon

Dette 1000 år gamle buddhistiske mantraet Um Mani Padme Hum er godt å meditere til. Det finnes flere oppfatninger om betydningen. Der katolisismen snakker om syv dødssynder så mener noen at dette mantraet gir rensning av seks ”synder” eller laster. Hver stavelse er en renselse fra henholdsvis; arroganse, sjalusi, lyst, fordommer, begjær og sinne - til de respektive dyder. Mantraet virker rensende, løfter sinnet og slipper Gud inn i ens hjerte. "Salige er de rene i hjertet for de skal se Gud".
Musikken formidler ro, trygghet, vennlighet, oppriktighet og gir en god ramme for meditasjon og kontemplasjon. 



Torsdag 11. mai ble FNs internasjonale familiedag markert på VID Diakonhjemmet høyskole under temaet «Familie og samfunn – om familiens kår i 2017». Familien er en grunnenhet i samfunnet, men står overfor mange og nye utfordringer. Kveldens markering presenterte noen av mulighetene, utfordringer og mulige konsekvenser vi står overfor i møte med både teknologi og ideologi.

The audience

Møteleder Steinar Murud, leder i UF, ønsket velkommen og orienterte om bakgrunn for denne 23. familiedagen siden FNs familieår 1994.

 

Første taler var Jan Harsem fra Verdialliansen, tidligere leder for nordisk nettverk for ekteskapet. Han  snakket om temaet «nye trender for familiekonstellasjoner og mulige konsekvenser».

Harsem tok utgangspunkt i reformen som ledet frem til vedtak om felles ekteskapslov i 2008. I Jan Harsemrealiteten var dette en reform som omfattet endringer av fem ulike lover.

Det var ekteskapsloven som ga rett til ekteskap for likekjønnede par, adopsjonsloven som åpnet for at homofile par kunne adoptere barn, bioteknologiloven som gir mulighet for lesbiske par å få assistert befruktning, barneloven som åpner for at ikke-biologisk mor kunne få juridisk foreldrestatus og partnerskapsloven som ble opphevet.

Om foreldreskap
Som en innvending til reformen påpekte Harsem barnekonvesjonens artikkel 7.1 som gir barn rett til å kjenne sine foreldre og ha omsorg fra dem.

Den nye reformen, spesielt barneloven 4a, der barnet taper rett til far, fordi medmor tar fars plass, er således i konflikt med barnekonvensjonen. Dette burde vært diskutert mer før vedtaket. 

Harsem snakket også om foreldreskap etter assistert befruktning i utlandet. Farskapsutvalget under ledelse av Aslak Syse frarådet at myndighetene skulle legge til rette for at personer bosatt i Norge kunne få foreldreskap ved å benytte tilbud andre steder i verden som ikke er tillatt i Norge.

Advarslene i utvalgets rapport fra 2009 ble ikke tatt til følge. Det ble utformet både en midlertidig forskrift og midlertidig lov som anerkjenner foreldreskap fastsatt i et annet land for barn født av surrogatmor i utlandet.

Imidlertid er nå adopsjonsloven under revisjon. Regjeringen forslo først særregler for adopsjon av barn født ved assistert befruktning etter metoder som ikke er godkjent i Norge. Dette er nå tatt ut av lovforslaget og forslaget nå er at vanlige adopsjonsrutiner skal følges. Innen 30. mai (2017) skal Stortingets familiekomité komme med sin innstilling.

Som følge av felles ekteskapslov, eggdonasjon, surrogati og utvidelser av assistert befruktning vil det være barn som lever i andre foreldrekonstellasjoner enn mor, far og barn. Flere voksenpersoner kan være involvert i barnets tilblivelse.

Dette er grunnlaget for at California vedtok en lov, høsten 2013, som kan gi et barn flere enn to foreldre. Her hjemme vedtok Arbeiderpartiet på sitt nylig avholdte landsmøte å se på lignende mulighet for Norge, under denne programformuleringen:

-av hensyn til barnets beste vurdere om et barn som har flere enn to omsorgspersoner også kan ha flere enn to juridiske foreldre.

Om kjønn
Harsem snakket også om den nye oppfatningen av kjønn som felles ekteskapslov gir grunnlag for. I juni 2015 sendte Helse- og omsorgsdepartementet ut på høring et forslag til lov om endring av juridisk kjønn. Loven ble vedtatt og etablerer kjønn uavhengig av biologisk identitet.

Lovens paragraf 6 fastsetter at juridisk kjønn skal legges til grunn ved anvendelsen av andre lover og forskrifter. Dermed går loven utover individets rett til å leve ut sin egen identitet. Øvrig samfunn påtvinges å tilpasse seg en flytende kjønnsidentitet, uten andre kriterier enn den enkelte borgers individuelle identitet, presiserer han.

Drivkrefter
Harsem kom også inn på drivkrefter bak en slik utvikling. Endringene i samfunnets forståelse av familie, kjønn, ekteskap og foreldreskap er en tung politisk og ideologisk trend i vestlig kultur. Endringene fremmes ofte i en uvanlig allianse mellom den politiske høyre- og venstresiden.

Trenden passer høyresidens liberale holdning til individets rettigheter og tilrettelegging for kommersielle aktører og markeder uten regulering. Venstresidens pådriverfunksjon kan antakelig begrunnes i tiltak mot diskriminering. I tillegg har deler av venstresiden en oppfatning av kjernefamilien som en konservativ institusjon som fortjener kritikk i et feministisk likestillingsperpektiv.
Harsem oppsummerte i fem punkter.

1.Hvordan regulere trenden?
Bioteknologi, kommersielle markedskrefter, libertariansk ideologi med vektlegging av individets radikale frihet, kjønnsforskningens teorier og den politiske venstresiden kritikk av tradisjonelle familiestrukturer, har funnet sammen i en tung kulturell, økonomisk og medisinteknologisk trend i den vestlige verden. Økonomiske og bioteknologiske muligheter legger til rette for at barn systematisk planlegges, unnfanges og fødes med formål å bli gitt/solgt til andre juridiske foreldre enn sine biologiske. En stor utfordring fremover blir hvordan denne trenden skal reguleres, og hvilke verdier som skal legges til grunn for denne reguleringen.

2.Forventet press mot kjernefamilien
Den tradisjonelle kjernefamilien med mor, far og barn har alltid blitt utfordret av virkeligheten og andre familiekonstellasjoner. Likevel uttrykker kjernefamilien et utgangspunkt basert på gitte biologiske forutsetninger. Det må forventes press fremover for å gi juridisk foreldreskap til andre personer enn barnets biologiske foreldre. For at barnet kan ha flere enn to juridiske foreldre, og for at forståelsen og kriteriene for kjønn omdefineres og flyter fritt fra tidligere forutsetninger.

3.Større utfordring å fastholde kjernefamilien
En utfordring fremover blir å fastholde kjernefamilien som unikt konsept for familie i samfunnet, uansett skiftende politiske og ideologiske strømninger. Samfunnet kan gi aksept til annerledes familiekonstellasjoner uten at disse reguleres som likestilt med den unike kjernefamilien.

4.Seksualitet
Seksualitet frakoblet reproduksjon vil utfordre normer og verdier som i dag tas for gitt. Vi hevder ikke at reproduksjonen alene er seksualitetens drivkraft eller at lyst og begjær er fraværende i en tradisjonell seksualitet. Mulige scenarier kan i dag kan synes lite sannsynlige, men bevissthet, språk og felles verdigrunnlag vil bli utfordret av spørsmål ved normer vi i dag tar for gitt.

5.Stadig mer oppmerksomhet om disse verdispørsmålene
De verdispørsmål som her er behandlet, forventes å bli stadig mer sentrale i politisk debatt. Tradisjonell skillelinje mellom høyre og venstresiden uttrykker ikke denne politiske aksen. Det må forventes økte spenninger mellom drivkreftene for markedsliberalisme og deregulering av familien og språket, og borgere og institusjoner som fastholder en tradisjonell familieforståelse med det språk og begreper som hører til dette.

Dette spenningsforholdet må også forventes å øke mellom den vestlige, økonomiske kulturkretsen og øvrig verden. Harsem avsluttet med en påminnelse om at det også andre forhold enn de han har nevnt som har stor betydning for familiens stabilitet, slik som økonomi og arbeidsliv.

 

MP Geir Jørgen BekkevoldGeir Jørgen Bekkevold, fra KrF, og første nestleder i Stortingets familiekomité, snakket om temaet «bioteknologiens velsignelser og utfordringer».

Bekkevold fremhever menneskeverdet som et utgangspunkt for å vurdere spørsmål rundt bioteknologi. Mennesket er skapt i Guds bilde med ukrenkelig verdi som ikke kan graderes på noen måte. Retten til liv fra unnfangelse til naturlig død, er grunnleggende.

-Teknologisk og økonomisk utvikling har skutt veldig fart uten at vår etikk og moral følger etter. Muligheter tilbys med menneskets beste som mål, men som vi ikke alltid har muligheter til å bedømme på kvalifisert vis. Det gir usikkerhet. Vi må bli bedre på å gjennomtenke det større bildet. Hvilket menneskesyn bør vi ha og hva blir følgene av et slik menneskesyn?

-Det er vanskelig å se rekkevidden av de teknologiske utfordringene. Vi blir presentert for så store muligheter med så uoverskuelige konsekvenser og i så raskt tempo at vår etiske bevissthet har vanskeligheter med å følge med. Bekkevold sier videre at vi må ha en bevissthet om det som skjer og hvor det leder oss.

-Krf er ikke imot bioteknologi. Vi ønsker velkommen forskning og teknologiske muligheter som kan helbrede sykdom og bekjempe lidelse, men det må aldri gå på bekostning av menneskeverdet. Vi må aldri bruke menneskeverdet som et middel til å oppnå andre formål.

Bioteknologiloven
-Loven ble regulert sist i 2011. Formålsparagrafen er egentlig god nok; det er å sikre medisinsk bruk av bioteknologi til beste for mennesket i et samfunn der det er plass til alle. I samsvar med prinsipp om respekt for menneskeverdet, menneskelige rettigheter, og personlig integritet og uten diskriminering pga arveanlegg, basert på etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv.

Bekkevold mener formålsparagrafen er veldig god, men at utfordringen er å følge opp over tid og påpeker også at det kan være ulike tolkninger av paragrafen.

Barnløshet
-Bioteknologi gir muligheter til assistert befruktning. Alle partier begrenser barnløses adgang til å få barn. Men hvor går grensen? Det er ingen rettighet å få barn. Ufrivillig barnløshet oppleves vanskelig over lang tid, men det betyr ikke at myndighetene bør sørge for at alle kan få barn uansett. Noen etiske grenser bør gjelde selv om det innebærer at staten ikke benytter alle tekniske muligheter for å sikre at alle voksne kan få barn.

-Krf vil legge til rette for barnefødsler, også i tilfeller med assistert befruktning og i tilfeller der graviditeten ikke var planlagt. Vi ønsker gode ordninger slik at en kvinne velger å beholde barnet hun bærer på, selv om graviditeten ikke var planlagt.

-Det er dessverre slik at ikke alle som vil kan få barn. Samfunnet legger opp til at kvinner må være godt voksne før de får barn. Mange flere sliter med å få barn, fordi kvinner ikke er fruktbare hele livet. Helsefaglige råd tilsier at kvinner bør få barn mens de er unge, men samfunnet er ikke lagt opp slik. Samfunnet må legge til rette for tidligere barnefødsler. Fødselstallene går ned i  Norge, det er en bekymring.

Fosterdiagnostikk
Bekkevold berørte også temaet fosterdiagnostikk. Det kan være en velsignelse, når det fører til helsegevinst for mor og barn. Men det er uforsvarlig når formålet er å finne avvik som skal lede til selektiv abort. 

-NIPT-testen (non invasive prenatal test) kan være bra. Det er en nøytral blodprøve. Men hva skal den  brukes til? De er bra når den kan være til hjelp ved tilstander som kan behandles. Men det er en etisk forskjell på å bruke en metode for redde liv og for å ta liv. Utfordringen ved regjeringens nylige bruk av denne testen i fosterdiagnostikken er at det nå skal søkes etter annerledes kromosomer, slik som ved DOWNS. Testen kan gi mye informasjon om både kjønn og sykdommer, men i Norge vil man nå teste for kromosomfeil og ikke for andre egenskaper.

Hvorfor? spør Bekkevold. -Vi bør bruke det til å få kunnskap som kan gi helsegevinst, vi tror ikke det blir et bedre samfunn om foreldre skal kunne velge egenskaper eller kjønn for barnet. Han sier ja til bruk når det er snakk om helsegevinst, men nei når formålet er å finne avvik som skal sorteres bort. Her går en absolutt etisk grense for Krf.  Men det er mye uenighet på dette området.

-Mye tyder på at det er blitt et mål å få et samfunn helt uten lidelse og sykdom. Får vi derfor stadig mindre rom for mangfold? Det er et viktig spørsmål å stille seg. Hva gjør i så fall dette med oss som mennesker og samfunn? Noen mener det er en rett å få barn. Er det også en rett å få friske barn? En rekke metoder muliggjør begge deler, innenfor dette feltet.

Verdens helseorganisasjon definerer helse som en tilstand av fullkommen legemlig, sjelelig og sosialt velvære,  ikke bare fravær av sykdom og lidelse. Denne definisjonen ses på som et umulig ideal. Og skaper urealistiske forventinger til hva som er god helse, sier Bekkevold.

Transhumanisme
-I siste halvdel av 1900 tallet vokste begrepet  transhumanisme frem. Det innebærer en tro på å kunne forbedre menneskene gjennom vitenskapelige midler herunder bioteknologi. Vi ser stadig stemmer som tar til orde for en slik tenkning. Det stilles spørsmål ved menneskeverdet, og det diskuteres hvem som lever fullverdige liv. Vi vil i årene fremover få nye metoder som vil gi nye etiske utfordringer.

-Denne enkle blodprøven av mor, altså NIPT,  vil etter hvert gi mer informasjon om blodtype, kjønn, kromosomer, gener, disposisjon for sykdommer, og ulike egenskaper. Testene blir mer og mer presise. Behandling kan skreddersys den enkelte. Metodene er etisk nøytrale i seg selv. Men det som er viktig er å ha en høy bevissthet om hva metodene brukes til. Metodene bør brukes til behandling og ikke til å finne egenskaper som ikke kan behandles og som bare blir presentert et alternativ, nemlig abort. 

-Alle har ukrenkelig verdi. Ny teknologi utfordrer oss på hvor grensene går og hva som er etisk riktig og galt.

I møte med den nye teknologien bør det være etikken,  og ikke teknikken som må styre, sa Bekkevold til slutt.

 

Professor Sigurd SkirbekkSigurd Skirbekk, professor emeritus i sosiologi fra Universitetet i Oslo, snakket  om temaet «aktuelle studier om familie og samfunn».

-Min bok «Motforestillinger» ble omtalt som årets viktigste bok i Finansavisen i 2012. Senere ble det ikke mye diskusjon om den. Jeg hadde håpet på flere invitasjon til å snakke om boken, men meningene er ikke helt «comme il faut», de er nærmest tabu for å si det rett ut.

Skirbekk henviste videre til første taler som påpekte at høyre- og venstresiden hadde gått sammen. Disse to gruppene som vanligvis er mot hverandre spiller nå sammen på dette området, i stor grad.

Ubrukt samfunnsforskning. Skirbekk uttrykker at han savner at de kulturkonservative kommer mer på banen. Ikke bare med teologi og jus, men først og fremst ved hjelp av samfunnsforskning. Det finnes så utrolig mye samfunnsforskning som kunne støtte konservative grupperinger. Liberale ønsker mer frihet mens sosialister ønsker mer likhet. Og de trekker sammen. Kulturkonservative innser at individet er mer avhengig av kultur og samfunn

Vår vestlige kultur
Skirbekk antyder at vår vestlige sivilisasjon på mange måter er i en forfallssituasjon og det er det ikke populært å si. Han sier «det er kanskje derfor jeg er blitt mer populær i arabiske miljøer. Al Jazzera har invitert meg og den arabiske sosiologiforening har invitert meg til å snakke om «The Image of the Other». Jeg har fått publisert artikler der. Jeg er kanskje nærmere arabere enn vestlige,  i allfall når det gjelder de toneangivende grupper der».

Familier har betydning for samfunnet.
Skirbekk omtaler familien som kjernen i det hele, både for samfunnet og videre for nasjonen og sivilisasjonen. Vi lever innenfor sirkler og familien er en viktig del av dette. Familiens funksjoner er bl.a. samhold, reproduksjon.

Han snakker om barns rettigheter. Barn trenger mor og far. Skilsmisse er en ulykke for barn som regel, i dag 270.000 barn som ikke har 2 foreldre ved 18 års alder. Det er mellom 30.000 og 40.000 barn i samme situasjon uten kontakt med sine fedre.

-Angående det nye begrepet «medmor» så kan det godt være riktig at kvinner er like gode omsorgspersoner som fedre. Men forskningen viser at for gutter er det viktig å kunne lære å forholde seg til fedre. Gutter, med sine hormonelle modning, har et annet utviklingsløp enn jenter, sier Skirbekk. På femårs-stadiet skal gutter se opp til sin far nærmest som en gud. På femtenårs-stadiet er det vanlig med en form for frigjøring/opprør mot far, mens på tjefemårs-stadiet er han tilbake i balanse og sier «..ja han har nok sine feil, men han er tross alt min far». Skirbekk hevder at jenter ikke må igjennom dette samme i samme grad.

-Studier på fanger i alle land viser som et gjennomgående trekk at de enten har vært uten fedre eller har hatt et problematisk forhold til sine fedre, spesielt gjelder dette voldsforbrytere. Dette blir oversett av mange mediefolk, som ikke ser denne sammenhengen. De skriver om mishandling, men barn og særlig gutter må gjennom binding og frigjøring for å finne balansen i seg, som å være modig, men ikke voldelig, eller å ta hensyn uten å være feig, for at de ikke skal bli voldelige.

Kvinnefrigjøring.
-De fleste kvinner sier ikke at samboerskap er det ideelle å gå til. De er et mindretall som sier noe slikt.  I Norge går halvparten av alle ekteskap før eller senere i oppløsning. Men samboerskap går enda oftere i oppløsning.

Skirbekk henviser til en studie som sier at i et samliv er den som er minst avhengig av at samlivet fortsetter som får mest makt.  Mannen i et samboerskap har mer mulighet til å «definere» sin kvinne enn han har i et ekteskap. Kvinner har stort behov for å være attraktive. Det kan være et press på kvinner i et samboerskap. Friheten som de i utgangspunktet gikk inn for, har gått ut over noe annet, når den institusjonelle rammen blir borte, hevder Skirbekk.

-Noen feminister sier at mødre kan være like gode som fedre, nærmest som om at fedre ikke er nødvendige i familier. Det har vært påstått at mange undersøkelser viser dette, inkludert i norsk rettsvesen. Men det var noen i Canada som ikke synes det samme. Høyesterett i Toronto sa  «dette tror vi ikke helt på». De sendte studiene som skulle underbygge dette til en amerikansk professor som gikk igjennom dem. Professoren fant ut at det ikke var en eneste en av dem som holdt vitenskapelige mål. Propagandaforskning kalte han det. Han sa «utvalget var for lite eller spørsmålstillingen var feil.»

-Andre land viser nok mer skepsis til progressive grupperinger enn her til lands. Teologien er litt for spesiell til å hamle opp med jus med bakgrunn i samfunnsforskning. De konservative har i liten grad  tatt i bruk det denne samfunnsforskningen kunne ha bidratt med, dessverre.

Skirbekk nevner tre forskere som kan være aktuelle bidragsytere i denne sammenhengen: Carle Zimmermann, Pitirim Sorokin og Joseph Unwin.

-Alle samfunn som er stabile har noen felles kjennetegn. Tilsvarende finnes det gjennomgående trekk ved samfunn som går i oppløsning. Carle Zimmermann listet opp noen av dem, allerede i 1947:

-Økt utbredelse av raske skilsmisser.
-Nedgang i familiens barnetall.
-Eliminering av den reelle mening ved ekteskapsinngåelse.
-Negative tolkninger av fortidens helter og dyder.
-Økt kameratekteskap (som det het den gang),  altså samboere eller løsere forhold
-Eldre nektes å opprettholde tradisjoner mens yngre unndrar seg familiære forpliktelser -Nedbryting av de fleste hemninger mot ekteskapet
-Ungdomsopprør mot foreldre
-Økning av ungdommelig avvik,  en moralsk sidestilling av ulike former for seksuell praksis

Skirbekk henviser også til Dolf Zillmann og hans definisjon av familien som en mann og kvinne som utgjør kjernen. De forplikter seg til å bo sammen for ubegrenset til, potensielt hele livet. Paret intenderer å få barn. Paret er beredt til å ha omsorg for sine barn, ogs tøtter barnet til mental, emosjonell og økonomisk til uavhengighet. De aksepterer seksuell ekslusivitet. De aksepterer at familien er avhengig av stadig investering i familieforholdet. Og motstå fristelser som bringer familien i disharmoni.

-Det er altså ikke all forskning som støtter kulturradikale trender. Henvisningene Skirbekk kommer med  støtter kulturkonservative krefter. Han uttrykker et ønske om at de skulle vært mer opptatt av slik samfunnsvitenskap enn av jus og teologi.

Tilslutt
-Liberale kommer nok til å komme i krise situasjon i tiden fremover. Skirbekks budskap kan være et uttrykk for pessimisme, men egentlig er det bare at han ikke fokuser på individet og dets rettigheter og frihet, men at individet må tilpasse seg samfunnmønsteret, sier han.

Når han deltar på konferanser så er det kinesere og andre ikke-vestlige deltakere som gir ham mest oppmerksomhet.  De andre tier stort sett. Boken «Why the rest hate the west» av  Meic Pears handler mye om familieforhold og om kulturforskjeller mellom øst og vest. Religion og familie står sterkt blant innvandrere.

-Det er flere hundre tusen artikler om disse nevnte forholdene på nettet. Likevel ble de sagt i en NOU fra 2015  at samfunnsforskningen ikke har bidratt med mye nytt siden 50 tallet.  Det var ingen i den forsamling som kunne motsi det.
Men Skirbekk gjentar igjen at for den som er interessert og motivert så finnes det mye å ta av.

 

murudSteinar Murud, leder i Universelt Fredsforbund var siste taler. Han snakket om temaet “Familien som en normgiver i samfunnet”.

Hva er en familie?
-Idag er det mange som  roper hurra for mangfoldet av nye familiekonstellasjoner. Men alt her en kjerne, også familien, med mor, far og barn. Det er alltid utgangspunktet og vil alltid være det. Alle andre familieformer er enten bygget på eller avledet fra dette.

-Noen ganger skjer det dødsfall, noen ganger skilsmisse, noen ganger kommer steforeldre aller adoptivforeldre inn i bildet. Noen ganger får barn delt bosted. Noen ganger er det dine barn og mine barn i en familie.

-Ofte fungerer det bra, men det var aldri den opprinnelige planen eller den opprinnelige drømmen, men det utviklet seg fordi noe slo sprekker og falt fra hverandre.

Murud sier han ikke vil  være en gledesdreper, men vil komme med  påminnelse når man snakker om såkalt mangfold på dette området. Kanskje kunne man spørre oftere om hva som skal til for å bevare den opprinnelige drømmen om familielivet, spør han.

Utfordringer for familien
Murud trekker frem slagordet; tilbake til naturen,altså å være mer i pakt med naturlige  disposisjoner fremfor å bli for preget av samtidens konvensjoner.

-Naturen setter premissene og gir forankring. Om handlinger tøyes for langt fra det naturlige kommer det  kriser; finans-kriser, epidemier, sykdommer eller miljøkriser. Alt kommer når strikken strekkes for langt og bufferen er oppbrukt.  Da kommer en kollaps.

Murud trekker sammenligningen til de sosiale forholdene omkring familien.  Naturen er konservativ. Det  kan være fristende å åpne for alle de muligheter  den nye teknologien gir oss.  Og det kan  høres greit ut å gi rom for nye ekteskapsformer, nye samlivsformer eller nye begreper om kjønn. Alt sammen er jo velment og i toleransens navn og i et forsøk på ikke å diskriminere noen.

-Men i slike grunnleggende saker er kan det være verdt å minnes antropologen Joseph Unwin som sier mye i sine studier om hva som skjer når  et samfunn slipper friheten for fri.

Murud viser til at vår fysiske kropper styres av et DNA som er mest tilpasset et steinalderliv og ikke en moderne livsstil og kosthold, der diabetes, overvekt, allergier og intoleranser er resultatet.

Og han trekker en parallel til  vårt  åndelig og mentale DNA og hevder at det er grunn til å tro at de fungerer på samme måte og at vi i det lange løp vil trives best innenfor naturgitte rammer i møte med raskt skiftende utfordringer.

Familien som normgiver
Han sier videre at det er ikke bare naturen som setter betingelser for våre liv og familier. Familien kan også sies å gi noen premisser for samfunnet.

Han spør; skal familien eksistere for samfunnet eller samfunnet eksistere for familien? Det er umulig å svare kategorisk på det. Men det er en kjennsgjening at det ikke kan oppstå samfunn uten at det finnes en eller flere familier.  Og uten et par eller familier så blir det verken nye generasjoner eller samfunn.

-Par-systemet og familieenheten er gitt av naturen og har vært med oss helt fra tidenes morgen. Det er derfor naturlig at familien i større grad er en normgiver for samfunnet enn omvendt, hevder Murud og han påpeker fire forhold:

Om barn
-Barns forhold til foreldrene er begynnelsen. De første årene har stor betydning for deres utvikling.  Gode kår her gjør barn lettere i stand til å etablere gode forhold til andre mennesker senere i livet.

-Derfor er førsteamanuensis ved Diakonova, Trine Klette, kritisk til endringen med tidlig barnehagestart. Hun sier; «det kan påvirke evnen til å håndtere følelser senere i livet, og hvordan de klarer å knytte seg til andre mennesker».

-Et tydelig eksempel på barn uten rollemodeller finner vi i en amerikansk studie som sier at en stor prosent av mannlige fanger hadde et dårlig forhold til sin far.

Om søsken
-Forholdet mellom søsken er et forhold basert på gjensidig vennskap. Det er et rent og useksualisert forhold. Mye forskning tyder på at dette søsken-type forholdet burde få lov til å fortsette langt utenfor familien, i forhold mellom alle unge mennesker.

-Men idag er det et stort fokus på kropp og sex. Eileen Zurbriggen sa i en amerikansk rapport fra 2007 at “seksualisering av jenter er knyttet til vanlige mentale helseproblemer – spiseforstyrrelser, lav selvfølelse og depresjon”. Omfanget av de det gjaldt var overraskende stort.

-I år er det 10 år siden denne undersøkelsen. Tilgangen til bilder av lettkledde kropper er ikke blitt mindre. Det er drikke press, nå sexpress, og om du ikke er med blir du sett på som annerledes. Det er ikke lenger bror og søster, det er sex utenfor den rette rammen.

-Er en fri-sex kultur en god og kvalitetssikret forberedelse på senere ekteskap og familieliv? Murud etterlyser studier som sier noe om hvordan en slik livsstil påvirker senere familieliv.

Om ekteskapet
-En unik kjærlighet som bare deles av paret. Utenomekteskapelige forhold  kalles utroskap og er en av hovedårsakene til skilsmisser og oppløsning. Men stabile ekteskap er til stor velsignelse for både for paret, familien og samfunnet.

-Det er vanskelig å måle i kroner hvilken betydning dette har for å holde vårt samfunn gående, men den engelske lederen  i “the Marriage Foundation”, Harry Benson,  sier at  kostnadene med oppløste familier i England,  er på størrelse med deres militærbudsjett.  

Om foreldre
-Høyeste form for kjærlighet. En oppofrende kjærlighet. Foreldre kan krangle seg imellom, men forholdet til barna sitter alltid dypt. Hva gjør ikke foreldre for sine barn?

-Vi kan lese om nynazisten som ga opp sin ideologi  når han skulle bli far. Og vi hører om kriminelle som mykner opp og legger sin fortid bak seg for deres barns skyld. Det er mange eksempler.

-Som oppsummering;  ifra  verdiene som dannes i familien kan det  utvikles mange gode normer for samfunnet omkring.

Helt tilslutt
-Ofte måles samfunnets verdi i BNP, men kanskje man kan strekke det videre å si at bakenfor BNP ligger det holdninger og verdier fra oppveksten, hjemmet og familien som fremmer verdiskapningen. 

-Norge har hatt suksess med oljen. Einar Lie skrev i Aftenposten nylig om en engelsk professor som spøkefullt forklarte hvordan andre land  kunne gjøre  som Norge.
Professoren sa; “begynn med å skifte ut egen befolkning og skaff deg 5 millioner nordmenn, den norske suksessen er ikke hovedsaklig  en metode som kan eksporteres”. Han sa videre at;  “i tillegg til kompetanse så ligger det en kultur med sterke og hederlige institusjoner og velgere som lar politikere tenke og handle langsiktig”.
Han antyder at det handler om evnen til ærlighet, tillit og samarbeidsevne. 

-Gode familier har en slik kultur. Om denne kulturen kunne forlenges  videre ut i samfunnet så vil familien være en god normgiver og skape suksess på mange andre områder enn med oljen, sa Murud tilslutt.

Kveldens program ble avsluttet med spørsmål og kommentarer og herlig bevertning tilslutt.

Q and A session

 

Foto: Ole Toresen
Tekst: Steinar Murud

 

Nyhetsbrev

Registrer din epost adresse for å abonnere på vårt nyhtesbrev

Universelt Fredsforbund
er norsk avdeling av Universal Peace Federation, UPF, som ble stiftet av dr. Sun Myung Moon 12. september 2005 i New York. Forbundet arbeider nært til FN, som en NGO med rådgivende status ved ECOSOC.

Formålet er å arbeide for en global fredskultur som omfatter alle nasjonaliteter, religioner, raser og kulturer, i tråd med FNs resolusjon 53/243

KULTURNYTT

Koreas plass i internasjonal kulturverden
 

 

 

 

 

Ny dokumentar fra SBS (tidligere Seoul Broadcasting Stystem) om Koreas voksende rolle på det kulturelle området. Dansegruppen Little Angels, som besøkte Norge som takk for vår hjelp under Koreakrigen er også presentert. 

Dokumentar om Sun Myung Moons innsats for fred i Korea og verden

 

 





      Ved ettårs markeringen av Sun Myung Moons bortgang produserte det koreanske TV selskapet MBC denne dokumentaren om hans innsats for fred mellom de to koreanske statene og fred i verden.
MBC er det eldste kommersielle TV selskapet i Sør-Korea og i dag blant de fire nasjonale selskapene.

Universelt Fredsforbund bygger på:

Gud 
.
.menneskeheten er én familie skapt av Gud

Spiritualitet 
..menneskets høyeste verdier er åndelige og moralske

Familie 
..familien er en skole i kjærlighet og grunnlag for fred

Tjeneste 
..beste vei til fred er å leve for andre

Enhet 
.. fred kommer gjennom samarbeid på tvers av kultur, religion og nasjonalitet

Dr. Moons filosofi for fred:

Hva er fred: "Fred er når to partner blir ett med hverandre"

Hvordan skape fred: "Utgangspunktet for lykke og fred, ligger i å leve for andre"

Universets akse: " Ingenting er mer betydningsfullt enn forholdet foreldre-barn. Det er fordi det representerer det grunnleggende forholdet mellom Gud og mennesket."

En verden i fred: "Himmelen er en verden fyllt av sann kjærlighet, hvor alle puster sann kjærlighet overalt og til alle tider. Hele verden og alle mennesker er knyttet sammen i et usynlig forhold til Gud, som cellene i vårt legeme"

En universell familie: "Idealene frihet, fred, enhet og lykke, gjelder ikke bare for et individ, men det gjelder for alle mennesker i denne verden, som én familie under Gud"

Åndelig modenhet: "Bare gjennom et liv i sann kjærlighet kan din ånd modnes"

Om sann kjærlighet: "Kjernen i sann kjærlighet er å gi og leve for andre og for helhetens skyld. I sann kjærlighet kan vi være sammen for all evighet og hele tiden oppleve større glede i hverandres selskap. Kraften fra sann kjærlighet er sterk nok til å fjerne menneskeskapte barrierer. Ingenting kan sammenlignes med verdien av sann kjærlighet. "

Om lykke: "Lykke skapes ikke i isolasjon, men i et gjensidig forhold av kjærlighet."

En god verden: "Det er ikke bare som individer, men som familier, at vi må bygge en god verden."

Personlig vei: "Ditt ytre selv og indre selv er i stadig konflikt. Det er ditt ansvar som menneske å følge ditt indre selv; din samvittighet"

Sitater:

Et menneske har ikke begynt å leve før han kan gå forbi sine snevre individualistiske begrensninger til å være opptatt av hele menneskeheten.
Martin Luther King jr.

Du må være den forandringen du ønsker å se i verden
Mahatma Gandhi

Husker du hvordan elektriske strømmer og "usynlige bølger" ble latterligjort? Kunnskapen om mennesket er fortsatt i sin barndom.
Albert Einstein

Det blir ikke fred mellom sivilisasjonene uten at det blir fred mellom religionene.
Hans Küng

Salige er de fredsommelige, for de skal kalles Guds barn
Jesus

Det første vi bør gjøre er å søke Gudsriket inne i oss selv. Deri består vår fred. Så snart vi har funnet freden, har vi funnet vår støtte og vi har funnet oss selv.
Inayat Khan (sufi-mester)

De som slår deg med nevene, ikke svar med samme mynt. Gå til deres hjem og kyss deres føtter
Sikhismen - Adi Grant

I påminnelsen av Gud, finner hjerter tilfredsstillelse
Islam - Koranen 13.28

Gud er fred, Hans navn er fred og alt er bundet sammen i fred
Jødedom-Zohar, Leviticus 10b

Ved hans nåde vil du finne opphøyet fred
Hinduisme - Bhagavad Gita 18.61-62

Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket
Konfusius

...den som råder til fred får glede
Salomos ordspråk, 12,20

Hvis du vil inngå fred med din fiende, må arbeide sammen med din fiende. Da blir han din partner
Nelson Mandela

Den som lever i harmoni med seg selv lever i harmoni med verden
Markus Aurelius

Veien er ikke i himmelen, den er i vårt hjerte
Buddha

For å lære toleranse, er vår fiende den beste lærer
Dalai Lama

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter Del på LinkedIn Del på MySpace

Webløsning ©2012-15 av Web Norge basert på Joomla 3.5 hjemmeside