Fred og demokrati var FNs tema for fredsdagen 21. september 2011. Dette var også det norske folks svar etter terroren 22. juli. Hvordan kan vi følge opp dette på best mulig måte? Dette temaet ble belyst gjennom innlegg fra ulike hold i moskéen Central Jamaat-e Ahle Sunnat på Grønland i Oslo. 

Central Jamaat-e Ahle Sunnat er den største moskéen i Skandinavia. Onsdag 21.september var moskéen møtested for markeringen av FNs internasjonale fredsdag. Temaet var fred og demokrati. Dette var også det norske folks svar på terroren 2 måneder tidligere. 

Intensjonen var å reflektere over hvordan vi kan holde fast ved dette samstemte ønsket, hvordan vi kan fremme fred og demokrati, både her hjemme og internasjonalt

Moskéens generalsekretær, Imran Shahid, hilste forsamlingen velkommen. Han åpnet med noen ord om moskéen, litt om deres samarbeid med andre og om hvordan de har følt seg mer inkludert i tiden etter 22. juli. Han inviterte også til omvisning i moskéen for de som ønsket det, etter at programmet var ferdig.

Generalsekretær i Central Jamaat, Imran Shahid FN-sambandet; Stian Bragtvedt

Leder i FN sambandets østlandskontor, Stian Bragtvedt, ga en god orientering om FN-sambandet. Det er et uavhengig informasjonskontor, medlem i World Federation of United Nations Associations- WFUNA, sammen med 130 andre informasjonskontorer. WFUNA ble etablert i 1946 og er ment å fungere som en innfallsport for sivilsamfunnet til FN. Han snakket videre om FNs engasjement for fred og demokrati. Selv om man kan stille spørsmål ved FN-organisasjonen og dens evne til å være demokratisk så er FN det beste alternativet vi har! Vi har ingen annen møteplass, der 193 nasjoner, kan møtes på tilsvarende demokratiske måte på den internasjonale arena.
Sentralt for FNs engasjement for fred er FN-pakten, artikkel 2.4., som sier at man skal avstå fra bruk av makt mellom stater. Denne artikkelen var viktig for at Norge og mange andre nasjoner avsto fra å delta i invasjonen av Irak i 2003.
Bragtvedt fremhevet også at FN gir visjoner, men at fred må bygges i praksis. Sivilsamfunnet, med alle sine medlemmer og organisasjoner må ta del , hver eneste dag.

fredsdagen fredsdagen


Lektor i journalistikk ved Høyskolen i Oslo og Akershus, og tidligere NY Tid-redaktør, Anne Hege Simonsen, snakket over temaet; "Hvordan kan 22-juli visjonen om mer fred leve videre?"
I dagene etter terroren følte hun, som så mange andre, at Oslo og Norge var én familie. I familier er det både nærhet og varme, men det kan også være uenighet og krangel. Men det der en ting man ikke kan gjøre i en familie, det er å velge hverandre bort.

Hun nevnte at følelsen av samhold fra dagene etter terroren nok er i ferd med å svekkes, men behovet for å styrke den er avgjort til stede. For å opprettholde visjonen om demokrati, åpenhet, toleranse, så er det nødvendig å fortsette samtalen. Hun var inspirert av utsagnet fra en tidligere ekstremist som sa; " meninger er ikke gener - de kan endres".

Hun påpekte at avgrunnen til ekstreme meninger nok er blitt større, men disse meningene vil være der og vi må forholde oss til dem. I et samfunn med ytringsfrihet har vi også et ytringsansvar, den offentlige samtale må bygge på respekt.

Vi ønsker et samfunn der vi får lov til å være ulike, men vi må ha felles kjøreregler. Det kan være befriende å tenke at man ikke behøver å være enige. Ofte er det et antagonistisk forhold mellom ytterliggående synspunkter. Begreptet agonisme derimot, innebærer et alternativ til de hatske motsetningene i et antagonistisk forhold. Det betyr ikke å akseptere alt man ikke er enig i, men å tåle det.
For at visjonen skal leve videre er det avgjørende at vi lever i samme samfunn og ikke i parallelle samfunn. Dette er vårt felles ansvar og hviler på ett fundament; respekt, for hverandre og seg selv.

Førstelektor ved HIOA, Anne Hege Simonsen Generalsekretær UF, Steinar Murud

Generalsekretær i UF, Steinar Murud, snakket over tittelen "Se likheter fremfor forskjellene!" Murud siterte ordspråket; like barn leker best. Han uttrykte forundring over at forhold som begynte som "like barn", og i en god ånd, kunne utvikle seg i konfliktfylt retning. Man kan oppleve det i alt fra ekteskap til forholdet mellom de Abrahamske religionene.
Hva er det som skjer? Selv om vi mennesker er en felles rase - homo sapiens, med et felles ønske om å leve i trygghet, godhet, kjærlighet og velstand, så lar vi kulturbaserte forskjellene altfor ofte forblinde oss.

I fellesskap; med fokus på felles verdier, har vi evnen til å bygge et fantastisk samfunn. Men når ulikheter som hudfarge, religion, etnisitet eller politisk oppfatning , kommer i veien så ødelegges hele dette samfunns-prosjektet. Evnen til å se likhetene, forbi historiske, biologiske eller andre forskjeller, er avgjørende for å bygge en demokratisk og fredelig verden.

Likhetene finnes, selv om de ytre forskjellene dominerer og det er grunnleggende viktig at vi finner dem og bygger på dem. Vårt flerkulturelle samfunn må ikke bli til ghettoer, vi må gå sammen fremover.

Etter en kaffepause med usedvanlig gode kaker og sosial mingling hadde 5 unge representanter, i alder 17 til 25, fra ulike bakgrunner sine innlegg relatert til fred. Oppgaven var å kommentere hvordan deres religion, kultur og tradisjon kunne bidra til fred.

Aydin Moshtagh fra Baha’i fremhevet viktigheten av at mennesker selv lærer å ta ansvar for sin åndelige, sosiale og materielle utvikling. Det er ikke bare én tro eller gruppe som kan skape fred, alle kan og bør bidra i denne prosessen, mot en forent, fredelig verden.
Aydin avsluttet med en vakker bønn for enhet.

Aydin Moshtagh, Baha'i Jacob Daimin, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige

Jonathan Nymoen fra Buddhadhamma foreningen, snakket om at individet må skape fred. Det er mennesker med selvinnsikt og oppmerksomhet som til slutt kan skape fred i verden. Vi kan ikke basere oss på politisk fred alene. Uten å finne løsning på menneskenes grunnleggende utfordringer; frykt, smerte etc, kan man ikke skape fred i forhold til andre eller i livet. Meditasjonen er en god vei for å oppnå selvinnsikt, oppmerksomhet og indre fred.

Jacob Daimin, fra Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, kommenterte utfordringene han, og mange andre troende, står ovenfor i forhold til samfunnet vi lever i. Forholdet til rusmidler, seksualitet, klær eller kosthold skiller seg ofte fra det som kan være vanlig for mange andre i dagens samfunn. Kristne jobber for å etterleve Jesu egenskaper; kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet godhet, tro, mildhet og selvkontroll. Likevel, ingen har monopol på disse prinsippene, de tilhører alle. Norge er bygget på dem.
Alle samfunn har sine utfordringer: Men Norge klarer seg rimelig bra . "Jeg tror det er fordi vi har noen slike prinsipper vi alle kan samles om; fred, demokrati, religionsfrihet, likeverd, nestekjærlighet og troen på et multikulturelt samfunn der vi alle kan bidra til å skape et bedre hjem for oss alle" , avsluttet Jacob.

Buddhisme; Jonathan Nymoen Islam; Ammar Shah DSC 0106


Ammar Shan fra Central Jamaat-e Ahle Sunnat, benyttet anledningen på vegne av immamen og moskeen til å ønske alle hjertelig velkommen og takke for initiativet. Ammar forklarte om islam som en fredelig religion. Islam betyr fred. Hilsenen; Assalam aleikum, er en fredshilsen. Bare ved disse prinsippene alene kan verdens forvandles til et bedre sted.
Grusomme terrorhandlinger har ingen rot i islam. En muslim skal ikke skade andre, verken verbalt, fysisk eller psykisk. Islam er fred og fred er islam. Det er alt vi står for.

Balraj Singh, fra Sikh-tempelet på Alnabru, la vekt på respekt og toleranse. Sikhismen står for et universelt brorskap og fred. Å tjene menneskeheten er å tjene Gud. Å arbeide for andres velferd, selv på bekostning av sitt eget liv, er et ideal i Sikhismen.
Vi må se forbi de religiøse grensene og se mennesket bak; ingen er min fiende, ingen er fremmed. Gud i oss, gjør oss ute av stand til hat og fordommer. Viktige stikkord her er å erkjenne at Gud eksisterer i alle, at vi alle sammen tilhører samme Skaper. Da blir det vanskelig å hate hverandre. Ikke å innse dette, fører til krig og konflikter, som vi ser nå. Verdensfred er mulig dersom vi viser respekt og toleranse. Vi har mange felles verdier. La oss heller fokusere på dem. Sammen er vi sterke og sammen kan vi realisere vårt felles mål om verdensfred.

Våre daglige nyheter viser hele tiden en verden i store konflikter. I motsetning til dette nyhetsbildet, var ungdomspanelet et levende bevis på respekt og harmoni mellom mennesker fra ulike religioner, nasjoner, hudfarge og etnisk bakgrunn.

ulike religioner - felles verdier

Ref. Steinar Murud
Foto: Ole Toresen